Nynorskordboka
time 2
tima
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å timaå time | timer | timde | har timt | tim! |
timte |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
timd + substantiv | timt + substantiv | den/det timde + substantiv | timde + substantiv | timande |
timt + substantiv | den/det timte + substantiv | timte + substantiv |
Opphav
norrønt tíma, samanheng med I timeTyding og bruk
- få seg til, gidde, idast
Døme
- ho timde ikkje gjere noko
- unne (seg), ha råd til
- han timde ikkje ete
- plage, gnage, tære, gå inn på
Døme
- kva er det som timer deg?