Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tillage

verb

Betydning og bruk

særlig i perfektum partisipp: lage i stand;
Eksempel
  • et perfekt tillaget måltid

Nynorskordboka 11 oppslagsord

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte, fyre av skotvåpen
    Døme
    • skyte skotskot
    • smell når ein fyrer av eit skotvåpen
      • høyre eit skot
    • stode som gjer det mogleg å skyte
      • skot på noko
  2. kule (1, patron(1), prosjektil
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot;
    • gå som eit skotfare svært snøgt
  3. i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
    Døme
    • ikkje ha skot på mål;
    • skotet gjekk i mål
  4. det at noko skyt fram;
    ny spire frå rot;
    i botanikk: ny kvist frå stamme
    Døme
    • det er skot i treetdet er vokster
    • plantedel som skyt fram frå ein knopp;
      renning (3
      • om våren set, skyt plantene nye skot;
      • i skotetsterkt etterspurd
  5. ting som blir fram- eller tilskoten eller tillagd
  6. tilbygg til eit hus;

Faste uttrykk

  • sitje som eit skot
    vere ein fulltreffar, høve framifrå

linn

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘bøyeleg, som gjev etter’; innverknad frå lin (3

Tyding og bruk

  1. mild;
    lite salt
    Døme
    • linn suppe;
    • linn i smaken
  2. brukt som adverb: forsiktig
    Døme
    • klappe lint
  3. i språkvitskap: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (7)
    Døme
    • linne former av adjektiv

Faste uttrykk

  • linn bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum; til skilnad frå sterk bøying
  • linne substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb

linn bøying

Tyding og bruk

i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum; til skilnad frå sterk bøying;
Sjå: linn

telje med

Tyding og bruk

bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi;
Sjå: telje

sterk bøying

Tyding og bruk

i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga; jamfør linn (3) og svak (2);
Sjå: sterk

halvdagsstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stilling som er tillagd halv arbeidstid

gand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gandr ‘kjepp (til trolldom), tryllestav’

Tyding og bruk

trolldom, magi (særleg tillagd samar);
ting som ein trollkunnig sender ut for å gjere skade
Døme
  • setje gand på nokon

trollgras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i folketru: plante som vart tillagd eigenskapar knytte til troll
Døme
  • firblad, søte, trollurt og villrot er også kalla trollgras

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • telje pengarrekne saman
  2. halde tal på, rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul;
    • dagane dine er taldedi tid er over, du skal snart døy
  3. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti
    • markere ved å nemne (ei stuttare rekkje) tal høgt
      • telje takta
  4. ha vekt, ha noko å seie, ha verdi
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • telje med i kulturlivet;
    • telje som den sprekaste i bygdabli rekna
  5. omfatte, vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr
  6. Døme
    • telje nokon til (el. frå) å reise
  7. i uttrykk:
    Døme
    • telje på knappanelure på om ein skal satse; vere uviss på kva ein skal gjere

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi
  • telje over
    telje for å kontrollere

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som toler mykje, varer lenge;
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke klede, sko
    • som toler stor påkjenning
      • sterke nervar
  2. som har sterk (muskel)kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • sterk som ein bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
    • med stor innverknad, handlekraftig
      • vere den sterke mannen i regjeringa
    • fast
      • vere sterk i trua;
      • ha ein sterk vilje
  4. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
    • intens, kraftig
      • sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • sterk storm
    • ofseleg, overhendig
      • vere i sterk sinnsrørsle
    • som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  5. Døme
    • (ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  6. med kraftig lukt, smak, verknad
    Døme
    • sterk kaffi, medisin;
    • sterkt brennevin
    • som substantiv: alkohol
      • aldri smake sterkt
  7. i språkvitskap:
    Døme
    • sterke former av adjektivubundne former

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga; jamfør linn og svak
  • sterke substantiv
    substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga