Avansert søk

140 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. område (1) eller fri mark (særlig utenfor tettbygde strøk);
    Eksempel
    • ulendt terreng;
    • huset lå fint til i terrenget
  2. i overført betydning: saksområde, fagområde
    Eksempel
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • sondere terrenget
    • undersøke et terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
  • vinne terreng
    ha framgang

terrengløype

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

løype (1, 2) for terrengløp eller for kjøring i (ulendt) terreng

terrengløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løp (2) i vekslende terreng;
til forskjell fra gateløp (1) og baneløp

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. naturlig eller opparbeidet trappetrinnformet avsats i skrånende terreng
    Eksempel
    • veien går gjennom terrasser med vinranker
  2. uteplass framfor en innrykket (øverste) etasje i en større bygning;
    jamfør terrassehus
    Eksempel
    • sitte på terrassen;
    • nyte utsikten fra terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse

ugrei

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er vanskelig å få oversikt over;
    innfløkt, innviklet;
    rotete, uklar
    Eksempel
    • det var dårlig vær og ugreit terreng;
    • en ugrei framstilling
    • brukt som adverb:
      • snakke ugreit
  2. ikke bra;
    problematisk, betenkelig
    Eksempel
    • en ugrei situasjon;
    • ugrei oppførsel;
    • ugreie opplevelser
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ugreit
  3. om person eller dyr: vrang (5), vanskelig (2)
    Eksempel
    • ugreie og masete unger
    • brukt som adverb:
      • han slo seg ugrei

gå over stokk og stein

Betydning og bruk

Se: stokk
  1. gå gjennom ulendt terreng
    Eksempel
    • kjøreturen gikk over stokk og stein
  2. gå uvørent eller slurvete for seg;
    være ute av kontroll
    Eksempel
    • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker
  2. Eksempel
    • gå med stokk
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: lite redskap til å måle noe med
  4. (tykk) stengel på visse planter
  5. langstrakt, rund malmforekomst
  6. samling av noe eller noen

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • kjøreturen gikk over stokk og stein
    • gå uvørent eller slurvete for seg;
      være ute av kontroll
      • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken

submarin

adjektiv

Opphav

av sub- og marin

Betydning og bruk

som fins eller foregår under havflaten;
Eksempel
  • submarine terreng

lettgått

adjektiv

Betydning og bruk

som er lett å gå
Eksempel
  • en tur i lettgått terreng

topograf

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk topos ‘sted’ og -graf

Betydning og bruk

person som skildrer terreng og landskap med tanke på terreng, bebyggelse, natur og lignende;
person med topografi som fag;

Nynorskordboka 68 oppslagsord

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. område (1, 1) eller fri mark (særleg utanfor tettbygde strøk);
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    • granske eit terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang

terrengløype

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løype (1, 2) for terrengløp eller for køyring i (ulendt) terreng

terrengløp, terrenglaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løp (2) i vekslande terreng;
til skilnad frå gateløp (1) og baneløp

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. naturleg eller opparbeid trappetrinnsforma avsats i skrånande terreng
    Døme
    • vegen går gjennom terrassar med vinranker
  2. uteplass framfor ein innrykt (øvste) etasje i ein større bygning;
    jamfør terrassehus
    Døme
    • han sit på terrassen;
    • sjå havet frå terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse

terrengsykkel

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk off-road bike

Tyding og bruk

solid sykkel med breie dekk og mange gir som kan brukast i ulendt terreng;

submarin

adjektiv

Opphav

av sub- og marin

Tyding og bruk

som finst eller går føre seg under havflata;
Døme
  • submarine terreng

gå over stokk og stein

Tyding og bruk

Sjå: stokk
  1. gå gjennom ulendt terreng
    Døme
    • løypa gjekk over stokk og stein
  2. skje på ein uvyrden og slurvete måte;
    vere ute av kontroll
    Døme
    • prosjektet har gått litt over stokk og stein

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar
  2. Døme
    • gå med stokk
  3. brukt som etterledd i samansetningar: liten reiskap til å måle noko med
  4. (tjukk) stengel på visse planter
  5. langstrekt, rund malmførekomst
  6. samling av noko eller nokon

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken

tungvinn, tungvint

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Tyding og bruk

  1. tung å bruke eller arbeide med;
    arbeidskrevjande, upraktisk, omstendeleg, gammaldags
    Døme
    • tungvinn reiskap;
    • tungvinn ordning;
    • tungvinn gardsdrift;
    • ikkje gjer det så tungvint
  2. Døme
    • tungvint terreng

ulempeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulempeleg terreng, ordning