Nynorskordboka
urørt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| urørt | urørt | urørte | urørte |
Tyding og bruk
- som ikkje er rørt eller gjord noko med;
Døme
- senga var urørt;
- pengane skal stå urørte;
- urørt terreng
- som ikkje er kjenslemessig prega av noko;
Døme
- vere urørt av oppstyret