Avansert søk

213 treff

Bokmålsordboka 207 oppslagsord

tenke

verb

Opphav

av tysk denken; samme opprinnelse som norrønt þekkja ‘oppdage, forstå’

Betydning og bruk

  1. binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
    Eksempel
    • tenke klart, logisk;
    • tenke farlige tanker;
    • tenke i bilder;
    • bare tenke i kroner og øre;
    • tenke før en taleroverveie;
    • sitte og tenkegrunne, gruble
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. rette bevisstheten, tankevirksomheten mot noe
    Eksempel
    • tenke på noe;
    • tenke igjennom saken;
    • tenke bakover, tilbake, framover i tiden
  3. forestille seg
    Eksempel
    • la oss tenke oss følgende: …
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et tenkt tilfelle;
      • jeg tenker vi har dem her snartgjør regning med, tror;
      • tenkte jeg det ikke!var det ikke det jeg trodde!
    • brukt for å framheve (deler av) innholdet i en setning:
      • tenk at du er blitt så stor!
  4. ha forsett om, ha i sinne, til hensikt
    Eksempel
    • hva har du tenkt å gjøre?
    • tenke på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • hva tenker du på?
  5. ha omsorg for, tenke på
    Eksempel
    • ikke tenk på meg
  6. refleksivt:
    Eksempel
    • de har tenkt seg til Frankrike i sommer;
    • tenke seg om;
    • tenke seg til resten;
    • tenke seg til!brukt for å uttrykke forbauselse, indignasjon

Faste uttrykk

  • et tenkende menneske
    opplyst, vidsynt
  • kunne tenke seg
    være villig til, ha lyst til
  • kunne tenkes
    være mulig
    • det kan tenkes at jeg blir litt forsinket
  • tenke etter
    samle tankene sine;
    overveie, fundere (2)
    • når jeg tenker etter, så blir det klarere
  • tenke høyt
    snakke med seg selv;
    gi uformelt uttrykk for sin mening
    • nå tenker jeg bare høyt et øyeblikk
  • tenke seg
    forestille seg; ha som oppfatning
  • tenke sitt
    ha en sin egen oppfatning
    • de tenker sitt om andre mennesker
  • tenke ut
    finne fram til noe ved tankevirksomhet;
    komme opp med
    • tenke ut en slu plan

på refleks

Betydning og bruk

uten å tenke seg om;
Sjå: refleks
Eksempel
  • politikerne handlet på refleks

skrekk og gru

Betydning og bruk

Sjå: skrekk
  1. redsel og uhygge
    Eksempel
    • det var med skrekk og gru jeg leste avisen;
    • tenke med skrekk og gru på
  2. brukt som uttrykk for misnøye eller forferdelse
    Eksempel
    • skrekk og gru så stor forskjell det er på elever

midt oppi det

Betydning og bruk

i sentrum av en hendelse;
med direkte erfaring;
Sjå: oppi
Eksempel
  • det er vanskelig å tenke klart når en står midt oppi det

områ seg

Betydning og bruk

tenke seg om før en tar en endelig beslutning;
Sjå: områ
Eksempel
  • trenge noen dager å områ seg på

skyte fra hofta

Betydning og bruk

Sjå: hofte, skyte
  1. skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
    Eksempel
    • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
  2. kommentere uten å tenke seg om
    Eksempel
    • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter

tenke så det knaker

Betydning og bruk

tenke grundig;
Sjå: knake, tenke
Eksempel
  • her tenkes det så det knaker

komme til å

Betydning og bruk

Sjå: komme
  1. Eksempel
    • hun kommer til å greie oppgaven
  2. få mulighet til
    Eksempel
    • han kom til å tenke på noe

tenke koffert

Betydning og bruk

tolke noe i seksuell retning;
Sjå: koffert, tenke

koble ut

Betydning og bruk

Sjå: koble
  1. sette ut av funksjon;
    slå av
    Eksempel
    • alarmen er koblet ut
  2. slutte å tenke på
    Eksempel
    • nå får vi koble ut det som har hendt, og tenke framover

Nynorskordboka 6 oppslagsord

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje klart, logisk;
    • tenkje seg (til) resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkjegrunde, gruble;
    • eg har tenkt og tenkt på det
  2. rette medvitet, tankeverksemda mot noko;
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • retten til å tenkje fritt;
    • tenkje bakover, framover i tida;
    • tenkje tilbake, tenkje på gamle dagarminnast;
    • tenkje seg tilbake til fortida;
    • tenkje seg om;
    • tenkje gjennom saka
  3. (få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg;
    førestille seg, rekne som mogleg
    Døme
    • mistenkje;
    • ei tenkt verd;
    • gå ut frå ein tenkt situasjon;
    • eit tenkt tilfelle;
    • eg tenkjer det går bra;
    • nemnda tenkjer seg at styret blir delt;
    • dette hadde du aldri tenkt!
    • tenkte eg (meg) det ikkje!var det ikkje det eg trudde;
    • eg tenkjer å bli ferdig snart;
    • ho kan tenkje seg (å ta) jobben
    • i uttrykk:
      • kan det tenkjast at du kjem likevel?
    • i presens partisipp i uttrykk:
      • vere tenkjande tilvere truande til
    • brukt til å framheve, streke under noko:
      • tenk at du har vorte så stor!
      • tenk om du datt ned?
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle (1)
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • kva tenkjer du på no?
  5. Døme
    • pengane var tenkte til bil
  6. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg

Faste uttrykk

  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt hele greia
  • tenkjande menneske
    menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje på
    grunde over (noko), ha i tankane
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan

lade batteria

Tyding og bruk

samle krefter til ny innsats;
Sjå: batteri
Døme
  • ein kan knapt tenke seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet

batteri

substantiv inkjekjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

av fransk , opphavleg ‘slagsmål, kamp’

Tyding og bruk

  1. del av festningsverk med ei viss mengd kanonar som verkar saman
  2. grunneining i artilleriet (som svarer til kompani i andre våpenslag)
  3. (ein nærmare avgrensa del av) fast skyts på eit krigsskip
  4. (gruppe av samankopla) galvanisk(e) element (6) eller akkumulator(ar) som formar om kjemisk energi til elektrisk straum
    Døme
    • batteri til røykvarslaren
  5. slagverkgruppe i eit orkester
  6. del av røyranlegg der væske med til dømes ulik temperatur kjem saman;
  7. i overført tyding: mengd
    Døme
    • eit heilt batteri med tomflasker

Faste uttrykk

  • lade batteria
    samle krefter til ny innsats
    • ein kan knapt tenke seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet

hyggje 2, hygge 3

hyggja, hygga

verb

Opphav

norrønt hyggja ‘tenke’, av hugr ‘tanke, sinn’; jamfør hug (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hyggje for nokon
  2. like, halde av
    Døme
    • la han få den som han hyggjer mest
  3. merke, skjøne
    Døme
    • eg hygde ikkje kva han sa

Faste uttrykk

  • hyggje seg
    ha det hyggjeleg;
    kose seg

nøydast

verb

Tyding og bruk

vere nøydd til
Døme
  • han nøyddest til å tenke over det

bedriftskultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å arbeide og tenke på i ein bedrift;
jamfør kultur (3)
Døme
  • vi ynskjer oss ein open og sunn bedriftskultur