Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
245 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

syne 2

verb

Opphav

norrønt sýna, av sýnn ‘synlig, åpenbar’

Betydning og bruk

la se, vise
Eksempel
  • syne fram noe;
  • syne en veien;
  • han torde ikke syne seg utendørs;
  • en arbeidskar som det virkelig syner etter
  • refleksivt:
    • slitet syn(e)s ikke på henne;
    • merkene syn(e)s nesten ikke lenger
Artikkelside

syne 1

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

Artikkelside

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet
  2. indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament;
    sinnelag, gemytt, natur
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på
  • med åpent sinn
    uten å vere forutinntatt
    • møte nye mennesker med et åpent sinn
  • syk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med en viss sinnsstemning eller innstilling
    • være lett til sinns;
    • være tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

slippe av syne

Betydning og bruk

ta øynene fra;
ikke følge med på;
Se: slippe, syn
Eksempel
  • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
Artikkelside

miste/tape av syne

Betydning og bruk

miste øyekontakt med;
glemme ut;
Se: syn, tape
Eksempel
  • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
  • målet er ikke tapt av syne
Artikkelside

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. usedvanlig skue
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

av syne

adverb

Opphav

syne er dativ av syn

Betydning og bruk

på et sted som en ikke kan se
Eksempel
  • ikke slipp barna ut av syne!
  • vi må ikke miste målet av syne
Artikkelside

skue 1

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Schau; av skue (2

Betydning og bruk

jamfør dyreskue
Eksempel
  • et vakkert skue

Faste uttrykk

  • stille til skue
    la komme til syne
Artikkelside

toppen av isfjellet

Betydning og bruk

det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent;
Artikkelside

titte fram

Betydning og bruk

komme til syne;
Se: titte
Eksempel
  • barnet tittet forsiktig fram i døråpningen;
  • sola titter fram
Artikkelside

Nynorskordboka 200 oppslagsord

syne 2

syna

verb

Opphav

norrønt sýna av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’

Tyding og bruk

  1. la sjå;
    peike på;
    Døme
    • syn meg kniven din;
    • ho synte dei rundt i byen;
    • syne ei prøve på noko;
    • syne mot og gløggskap;
    • ikkje våge å syne seg utandørs;
    • ein arbeidskar som det syner etter – som får unna arbeidet;
    • syne fram
    • refleksivt:
      • merka synest ikkje lenger – merka er borte
  2. klarleggje, lære frå seg;
    Døme
    • syne samanhengen mellom nynorsken og dialektene;
    • det vil snøgt syne seg korleis det går
Artikkelside

syne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sýni; samanheng med syn

Tyding og bruk

  2. stode, plassering slik at ein er synleg
    Døme
    • kome til syne;
    • kverve or syne;
    • gå meg or syne – la meg sleppe å sjå deg
Artikkelside

spøkje, spøke

spøkja, spøka

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det spøkjer der i huset;
    • den døde spøkjer der om nettene
  2. vere til stades;
    dukke opp
    Døme
    • noko spøkjer i tankane
  3. drive med spøk;
    ikkje meine alvor;
    fjase, skjemte, tulle
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøkje med
    ikkje god å kome ut for
  • spøkje for
    vere fare for;
    sjå stygt ut
    • det spøkjer for kornhausten
Artikkelside

stordom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere stor, mektig eller romsleg;
herlegdom, makt
Døme
  • syne stordomen sin med å tilgje;
  • i all sin stordom
Artikkelside

sitatteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn («…» eller “…”) brukt ved sitat eller direkte utsegn i skrift, eller for å syne at ein bruker ord eller uttrykk med atterhald;
hermeteikn
Artikkelside

sinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler;
    Døme
    • få ro i sinnet
  2. indre eigenskapar som særmerkjer ein person og pregar veremåte og temperament;
    hug, gemytt, natur, lynne, sinnelag
    Døme
    • ha eit kjenslevart sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    tenkje på;
    ha som føremål;
    planleggje
  • i sinn og skinn
    både åndeleg og fysisk; heilt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i tankar som ein held for seg sjølv
  • leggje seg på sinnet
    hugse på
  • med ope sinn
    utan fordomar
    • møte nye menneske med eit ope sinn
  • sjuk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med ei viss sinnsstemning eller innstilling
    • vere lett til sinns;
    • vere tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt
Artikkelside

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
Artikkelside

titte fram

Tyding og bruk

kome til syne;
Sjå: titte
Døme
  • sola titta fram;
  • hestehoven tittar fram om våren
Artikkelside

titte

titta

verb

Tyding og bruk

kaste eit blikk på;
sjå kort på;
Døme
  • titte på klokka;
  • titte ned i vatnet;
  • titte nærare på kartet

Faste uttrykk

  • titte fram
    kome til syne
    • sola titta fram;
    • hestehoven tittar fram om våren
  • titte innom
    vitje;
    kike innom
    • titte innom nokon på sjukehuset
Artikkelside

skyggje 1, skygge 2

skyggja, skygga

verb

Opphav

norrønt skyggja, skyggva

Tyding og bruk

  1. gje skugge;
    Døme
    • skyggje for sola med handa;
    • parasollen skyggjer over hagebordet
  2. syne seg uklart;
    skine gjennom
    Døme
    • det skyggjer gjennom blendingsgardina
  3. halde auge med i løynd;
    spionere på;
    Døme
    • politiet skygger henne
Artikkelside