Bokmålsordboka
åpenbaring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en åpenbaring | åpenbaringen | åpenbaringer | åpenbaringene |
| hunkjønn | ei/en åpenbaring | åpenbaringa | ||
Opphav
etter tysk OffenbarungBetydning og bruk
- religiøs opplevelse der en guddom åpenbarer seg;visdom som en guddom har åpenbart for menneskene
Eksempel
- få en åpenbaring fra Gud;
- åpenbaringene i Koranen;
- lese Johannes’ åpenbaring i Bibelen
- plutselig opplevelse av å forstå eller innse noe
Eksempel
- det har vært en liten åpenbaring å oppdage alle mulighetene i distriktet
- eksepsjonelt god eller fin
Eksempel
- sangstemmen hans er en ren åpenbaring