Artikkelside

Bokmålsordboka

maksimum

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et maksimummaksimumetmaksimamaksimaene
maksimummaksimumermaksimumamaksimumene

Opphav

fra latin , av maximus; gjennom maksimal

Betydning og bruk

  1. høydepunkt, øvre grense;
    motsatt minimum
    Eksempel
    • flommen nådde sitt maksimum i helgen
  2. brukt som adverb: høyst (2)
    Eksempel
    • det tar maksimum fem minutter