Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
41 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

svell

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt svell; jamfør svelle

Betydning og bruk

is på marka;
Artikkelside

svelle

verb

Opphav

norrønt svella

Betydning og bruk

bli større (på grunn av tilført væske);
vide seg ut;
Eksempel
  • grynene sveller under koking

Faste uttrykk

  • svelle opp
    • bli større
      • treverket svellet opp;
      • bekken sveller opp i regnvær
    • øke (mye)
      • tallet på ansatte har svellet opp
  • svelle ut
    vide seg ut
    • bakkroppen til myggen svellet ut av blod;
    • byen sveller ut i alle retninger
Artikkelside

svelle ut

Betydning og bruk

vide seg ut;
Se: svelle
Eksempel
  • bakkroppen til myggen svellet ut av blod;
  • byen sveller ut i alle retninger
Artikkelside

svelle opp

Betydning og bruk

Se: svelle
  1. bli større
    Eksempel
    • treverket svellet opp;
    • bekken sveller opp i regnvær
  2. øke (mye)
    Eksempel
    • tallet på ansatte har svellet opp
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • gå opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • gå opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • gå opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside

ese

verb

Opphav

beslektet med ase; gjære (2 og jest

Betydning og bruk

  1. syde, bruse
    Eksempel
    • deigen eser
  2. i overført betydning: svulme opp, bli større
    Eksempel
    • kostnadene eser;
    • kneet este veldig etter fallet
  3. være i bevegelse eller uro;

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigere eller tykkere;
    vokse (2, 4)
    • paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigere eller tykkere;
    vokse (2, 4)
    • kroppen eser ut;
    • storbyene eser ut i rekordfart
Artikkelside

trutne

verb

Opphav

norrønt þrútna, av truten

Betydning og bruk

  1. svulme, svelle, hovne opp
    Eksempel
    • fingeren trutner
  2. om treverk: svelle, bli tett
    Eksempel
    • båten lakk som en sil før den trutnet
Artikkelside

kjøve

verb

Opphav

norrønt kǿfa

Betydning og bruk

  1. ta pusten fra;
    Eksempel
    • bli kjøvd av røyk
  2. Eksempel
    • kjøve ilden
    • brukt som adjektiv
      • en kjøvd lyd
  3. om rennende vann: svelle opp av frost;
    bli oppdemmet av is
    Eksempel
    • bekken kjøver opp
Artikkelside

svulst

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med svelle

Betydning og bruk

oppsvulming, forstørrelse av organer eller organdeler
Eksempel
  • godartet, ondartet svulst;
  • svulst på hjernen
Artikkelside

svullen

adjektiv

Opphav

egentlig perfektum partisipp av svelle

Betydning og bruk

oppsvulmet, opphovnet
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

svelle

svella

verb

Opphav

norrønt svella

Tyding og bruk

  1. få større omfang (på grunn av tilført væske);
    vide seg ut;
    Døme
    • gryna svell under koking
  2. fryse til eit tjukt islag
  3. lage seg svoll (1);
    hovne opp
    Døme
    • fingeren svall
  4. losne av betennelse
    Døme
    • flisa svall ut av fingeren

Faste uttrykk

  • svelle opp
    • bli større
      • grauten svall opp i gryta;
      • bekken svell opp i regnvêr
    • auke (mykje)
      • administrasjonen har svolle opp
  • svelle ut
    vide seg ut
    • veden svall ut;
    • storbyane i Asia svell ut
Artikkelside

svell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svell; jamfør svelle

Tyding og bruk

islag på mark;
Døme
  • gli på svellet
Artikkelside

pose seg

Tyding og bruk

svelle;
Sjå: pose
Døme
  • seglet posar seg ut i vinden
Artikkelside

pose 2

posa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av pose (1

Tyding og bruk

svelle, stå ut
Døme
  • kjolen posar i ryggen

Faste uttrykk

  • pose seg
    svelle
    • seglet posar seg ut i vinden
Artikkelside

bule 3

bula

verb

Tyding og bruk

lage ei rundvoren oppsvulming;
stå ut som ein bule (2;
Døme
  • innerlomma bular

Faste uttrykk

  • bule ut
    stå ut som ein bule (2;
    svelle, bule
    • magen bula ut;
    • den eine veggen bular ut
Artikkelside

vatne

vatna

verb

Opphav

norrønt vatna

Tyding og bruk

  1. slå eller sprute vatn over
    Døme
    • vatne blomstrane;
    • vatne marka, plenen, åkeren
    • bløyte, leggje i vatn
      • vatne (ut) salt kjøt
    • i overført tyding:
      • eit utvatna emne – eit emne som har vore drøfta i det uendelege
  2. gje vatn;
    Døme
    • vatne krøtera
  3. om islagd elv, vatn eller liknande: skyte opp vatn
    Døme
    • det vatnar;
    • fjorden vatnar opp

Faste uttrykk

  • vatne treverk
    væte det for å få fibrane til å svelle før pussing, sliping
Artikkelside

pløse 2

pløsa

verb

Faste uttrykk

Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • knyte teppe
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte seg
    • dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    • om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg
Artikkelside

ese

esa

verb

Opphav

samanheng med ase (1; gjære (1 og jest

Tyding og bruk

  1. syde, bruse
    Døme
    • ølet eser;
    • mjølka eser;
    • deigen eser
  2. i overført tyding: svelle opp, bli større
    Døme
    • eit problem som stadig eser i storleik og omfang
  3. vere i rørsle eller uro;
    Døme
    • det eser i folket

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse (1)
    • musklane i armane este opp under T-skjorta
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse (1)
    • administrasjonen har est ut;
    • stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar
Artikkelside
Side 1 av 4