Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
stev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stef
Betydning og bruk
omkved i skaldedikt
eller
folkevise
firelinjet strofe med lyrisk
eller
satirisk innhold, ofte improvisert
Artikkelside
lyre
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
lyra
Betydning og bruk
(antikt) strengeinstrument med to armer mellom resonanskassa og et tverrtre og med opptil sju strenger
Eksempel
hun synger stev og spiller
lyre
klokkespill
(2)
, ofte brukt i musikkorps
Artikkelside
nystev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ny
(
2
II)
Betydning og bruk
stev
(1)
med firelinjet vers der de to første og de to siste linjene danner rimpar
;
til forskjell fra
gamlestev
Artikkelside
kvede
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kveða
Betydning og bruk
synge (stev eller folkevise) med stor vekt på formidling av teksten og med særegne melodiske utsmykkinger
Artikkelside
gamlestev
,
gammalstev
,
gammelstev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eldste type stev, med enderim mellom andre og fjerde linje
Artikkelside
stevleik
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vekselsang med (improviserte) stev
Artikkelside
stevje
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
synge, improvisere stev
Artikkelside
flokk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flokkr
;
beslektet
med
fly
(
5
V)
, opprinnelig ‘flyvende sverm’
Betydning og bruk
samling av dyr eller mennesker
;
skokk
,
skare
(
2
II)
Eksempel
en flokk sauer
;
dyr som lever sammen i flokker
;
store flokker med mennesker
som etterledd i ord som
barneflokk
søskenflokk
venneflokk
gruppe der medlemmene er tilhengere av samme idé eller person
;
parti
(2)
Eksempel
hele statsministerens flokk
norrønt skaldekvad uten
stev
(1)
;
til forskjell fra
dråpa
Faste uttrykk
i flokk og følge
mange sammen
;
i store mengder
strømme til i flokk og følge
;
barna gikk i flokk og følge
i flokk
i større mengder
;
sammen
kundene strømmet til i flokk
løfte i flokk
gjøre en oppgave sammen
;
dele en byrde
Artikkelside
dråpa
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drápa
;
trolig
norrønt
drepa
med
betydning
‘stikke, skyte inn’, opprinnelig ‘dikt med innskutt stev’
Betydning og bruk
norrønt
skaldekvad
delt inn i ulike avsnitt med
omkved
(1)
på slutten av versene, særlig til ære for fyrste
eller
konge
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
stev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stef
;
samanheng
med
stemne
(
3
III)
Tyding og bruk
omkved i skaldedikt
eller
folkevise
(improvisert) firelinja strofe med lyrisk
eller
satirisk innhald
fast ordlag, talemåte
Artikkelside
nystev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
stev
(1)
med firelinja vers der både dei to første og dei to siste linjene rimar parvis
;
til skilnad frå
gamlestev
Artikkelside
kvede
3
III
kveda
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
kveða
Tyding og bruk
syngje (stev eller folkevise) med stor vekt på formidling av teksten og med særeigne melodiske utsmykkingar
Døme
kvede eit vers
Artikkelside
slått
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
slått
(
1
I)
eigenleg
‘melodi som blir slått på strengeinstrument’
Tyding og bruk
norsk folkemusikkstykke knytt til dans
eller
seremoni, framført på tradisjonelle instrument
eller
sunge
;
jamfør
leik
(2)
og
lått
(
2
II)
Døme
danseslått
;
feleslått
;
lydarslått
;
slåttar og stev
Artikkelside
gamlestev
,
gamalstev
,
gammalstev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldste type stev, med enderim mellom andre og fjerde linja
Artikkelside
stevleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
leik
(2)
Tyding og bruk
vekselsong med
stev
(2)
(som ein lagar i farten)
Artikkelside
stevjast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
(kapp)syngje
;
improvisere
stev
(2)
;
samrøde på vers som ein lagar i farten
Artikkelside
slengestev
,
slengjestev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stev, lita vise som gjøner med
eller
vanvørder noko(n)
Artikkelside
flokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flokkr
;
samanheng
med
fly
(
10
X)
,
opphavleg
‘flygande sverm’
Tyding og bruk
samling av dyr eller menneske
;
hop
(1)
,
skokk
,
skare
(
2
II)
Døme
treffe ein flokk sauer på fjellet
;
flokken løyste seg opp
;
samle seg i store flokkar
som etterledd i ord som
barneflokk
saueflokk
syskenflokk
veneflokk
gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person
;
parti
(3)
,
fylking
(2)
Døme
Hansen og flokken hans
norrønt skaldekvad utan
stev
(1)
;
til skilnad frå
dråpe
(
1
I)
Faste uttrykk
i flokk og følgje
mange saman, i ein hop; i store mengder
i flokk
i større mengder
;
saman
reise i flokk
lyfte i flokk
gjere ei oppgåve saman
;
dele ei byrd
Artikkelside
dråpe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
drápa
;
truleg
norrønt
drepa
med
tyding
‘stikke, skyte inn’,
opphavleg
‘dikt med innskote stev’
Tyding og bruk
norrønt
skaldekvad
delt inn i ulike avsnitt med
omkvede
på slutten av versa, særleg til ære for ein fyrste eller konge
Artikkelside