Avansert søk

1156 treff

Bokmålsordboka 509 oppslagsord

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord;
    • filmen har en del sterke scener
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i språkvitenskap: uten ending i grunnform eller bøying;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøying uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb

underbemanning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

for liten bemanning
Eksempel
  • arbeidssituasjonen på sykehuset er preget av sterk underbemanning

ulystfølelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

følelse av ulyst
Eksempel
  • bli grepet av en sterk ulystfølelse overfor noe

sterk side

Betydning og bruk

god egenskap;
Se: side, sterk
Eksempel
  • scenografien er en sterk side ved forestillingen

det sterke kjønn

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for menn;

stiv kuling

Betydning og bruk

sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s;

få så hatten passer

Betydning og bruk

få sterk kritikk;
Se: hatt, passe
Eksempel
  • de fikk så hatten passet av kritikerne

svart hull

Betydning og bruk

område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys;
Se: hull, svart

bein i nesa

Betydning og bruk

sterk vilje og evne til å tåle motstand;
Se: bein, nese

sterke verb

Betydning og bruk

i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
til forskjell fra svake verb;
Se: sterk, verb
Eksempel
  • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb

Nynorskordboka 647 oppslagsord

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i språkvitskap: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut

urimeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • urimeleg forklaring, påstand;
    • det høyrest (ikkje) urimeleg ut
  2. Døme
    • vere vrang og urimeleg
  3. med for stort krav;
    Døme
    • eg skal ikkje vere urimeleg, du skal få klokka for 100 kr;
    • urimeleg (høg) pris, husleige;
    • urimelege krav;
    • urimeleg dyrt
  4. som adverb: ovleg, umåteleg
    Døme
    • urimeleg stor, sterk, pen, glad, lenge, mykje

oppheita

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med høgare temperatur enn vanleg
    Døme
    • kinna var oppheita av feberen
  2. som er prega av høg aktivitet
    Døme
    • ein oppheita økonomi
  3. hissig, opprørt, i sterk uro
    Døme
    • ein oppheita debatt;
    • dei oppheita kjenslene gjorde det vanskeleg å tenkje klart

skum 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘dekkjande lag’

Tyding og bruk

  1. samling av luftblærer som lagar seg på væske som er i sterk rørsle
    Døme
    • skummet frå ein foss
  2. lag med luftfylte blærer av såpe;
    jamfør såpeskum
  3. Døme
    • skummet stod ut av kjeften på han
  4. masse av luftfylte blærer som blir brukt til å sløkkje brann med
    Døme
    • sløkkje ein brann med skum

solbær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. busk i ripsfamilien med svarte bær og blad med sterk lukt;
    Ribes nigrum
  2. svart bær som veks i klasar på solbærbuskar
    Døme
    • lage saft og syltetøy av solbæra

trå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þrá

Tyding og bruk

sterkt ynske eller lengsel;
Døme
  • ha ei sterk trå etter ære;
  • ha trå heim att

søtsug

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sterk lyst på søtsaker

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena