Nynorskordboka
ærekjær
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ærekjær | ærekjært | ærekjære | ærekjære |
Tyding og bruk
- som har sterk ærekjensle, som held på, hevdar si ære (1, 4)
- han var for ærekjær til å fare rundt og tigge
- òg: æregjerrig