Nynorskordboka
ærekjær
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ærekjær | ærekjært | ærekjære | ærekjære |
Tyding og bruk
som er svært oppteken av omdømet sitt;
som har sterk ærekjensle
Døme
- han var for ærekjær til å fare rundt og tigge