Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
39 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
sprette
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spretta
Betydning og bruk
hoppe
(
2
II)
,
fare
(
2
II)
,
fyke
Eksempel
sprette
fram på golvet, opp av stolen
;
fisken
spretter
;
knappene spratt ut av jakka
;
det var så vondt at tårene spratt
som
adverb
i
presens partisipp
:
sprettende
kaldt
springe ut, spire
Eksempel
løvet
spretter
(ut)
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
spirende og
sprettende
liv
stå opp,
renne
(
2
II
, 4)
Eksempel
sola
spretter
Artikkelside
sprette
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spretta
,
egentlig
‘få til å sprette (I)'
Betydning og bruk
skjære opp, åpne
Eksempel
sprette
opp en bok
;
sprette
en flaske brennevin
;
sprette
ermene av en jakke
Artikkelside
snitte opp
Betydning og bruk
sprette opp
;
Sjå:
snitte
Artikkelside
snitte
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skjære
(
2
II
, 1)
,
kutte
(
2
II
, 1)
Eksempel
snitte
av en brødskive
;
snitte
opp en pølse
–
skjære i skiver
;
snitte
hull i noe
skave
,
telgje
snitte
barken av et tre
skjære ut
snitte
ornamenter
stryke tett (forbi), sneie
Eksempel
snitte
gatehjørner i full fart
Faste uttrykk
snitte opp
sprette eller skjære opp
;
åpne
snitte opp en pose
Artikkelside
stusse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
egentlig
‘(få til å) støte mot’
Betydning og bruk
bli forundret, stanse opp og tenke seg om
Eksempel
jeg
stusset
da jeg hørte det
;
stusse
over noe
sprette
(
1
I)
Eksempel
ballen
stusset
gi et lite spark
eller
støt
spilleren
stusset
ballen videre
Artikkelside
praltrille
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
av
prallen
‘springe, sprette tilbake med et støt’
Betydning og bruk
i
musikk
enkelt trille fra hovednoten til overliggende
sekund
(
1
I)
og tilbake
Artikkelside
snitt
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
lavtysk
,
av
lavtysk
sniden
;
tysk
schneiden
‘skjære’
Betydning og bruk
det å snitte
eller
skjære, kutt
Eksempel
sprette opp fisken med raske
snitt
de renskårne bladkantene på en bok
gull
snitt
skisse av noe som en tenker seg gjennomskåret
lengde
snitt
, tverr
snitt
;
det gylne
snitt
–
se
gyllen
bilde, figur skåret ut i tre
Eksempel
tre
snitt
redskap til å lage gjenger med
Eksempel
gjenge
snitt
måte som noe er skåret opp, laget på
Eksempel
en dress med moderne
snitt
;
tobakk av fint
snitt
i overført betydning
:
en kriminalroman av gammelt
snitt
knep
Eksempel
finne på alle slags
snitt
grep
,
håndlag
ha et eget
snitt
med noe
anledning
passe
snittet
;
se sitt
snitt
til å gjøre noe
gjennomsnitt
Eksempel
holde en fart på 60 km/t i
snitt
Artikkelside
vake
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
våke
Betydning og bruk
komme opp i, sprette i vannflaten
Eksempel
fisken
vaket
etter flua
flyte, holde seg flytende
Eksempel
båten
vaker
fint
Artikkelside
spirrevipp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
spirre
‘sprette’ og kanskje
III vippe
eller
lydord
Betydning og bruk
liten, spinkel mann
eller
gutt
Artikkelside
sjampanje
,
champagne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sjampanˊje
Opphav
fransk
forkorting
for
vin de Champagne
‘vin fra landskapet Champagne’
Betydning og bruk
en type sterkt musserende vin
Eksempel
døpe et skip med sjampanje
;
sjampanjen bruste i glassene
flaske med sjampanje
Eksempel
sprette sjampanjen
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
sprette
2
II
spretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spretta
;
samanheng
med
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
fare(12),
hoppe
(
2
II)
;
rykkje til, skvette
Døme
fisken sprett
;
loket spratt av spannet
;
sprette fram frå gøymsla
;
sprette opp av stolen
fyke
knappane spratt or jakka
;
gneistane spratt utover golvet
i
presens partisipp
:
sprettande kaldt
–
svært kaldt
opne seg, spire, springe ut
Døme
lauvet, blomstrane sprett (ut)
i
presens partisipp
:
spirande og sprettande liv
renne
(
4
IV)
Døme
sola sprett
Artikkelside
sprette
3
III
spretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spretta
,
eigenleg
‘få til å sprette (II)'
Tyding og bruk
løyse
;
skjere opp
Døme
sprette frå hesten
–
løyse hesten or draget
;
sprette opp ein fisk, ein saum
byrje på, opne
Døme
sprette ei flaske brennevin
Artikkelside
sprette
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
sprette
(
2
II)
Tyding og bruk
engsprette
Artikkelside
spretten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
fjøral
,
elastisk
Døme
ein spretten ball
mjuk
,
ledig
,
sprek
(
2
II
, 1)
Døme
ei spretten jente
som ter seg som ein
sprett
(
1
I
, 4)
Artikkelside
snitte opp
Tyding og bruk
sprette, skjere opp (noko)
;
Sjå:
snitte
Artikkelside
brume
bruma
verb
Vis bøying
Opphav
av
brum
(
1
I)
Tyding og bruk
knuppe seg
;
sprette
(
2
II)
samle
brum
(
1
I
, 2)
Artikkelside
snitte
2
II
snitta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
karve
(
3
III)
,
kutte
(
2
II)
,
skjere
(
3
III)
Døme
snitte hol i noko
;
snitte borken av eit tre
–
skave, telgje
;
snitte av ei brødskive
;
snitte opp ei gulrot
stryke heilt innåt
Døme
snitte gatehjørna i full fart
gje fantord
;
spotte
Faste uttrykk
snitte opp
sprette
eller
skjere opp
;
opne
snitte opp ein pose
Artikkelside
knipse
knipsa
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
knipsen
;
samanheng
med
knipe
(
2
II)
Tyding og bruk
smelle i eller med fingrane
Døme
knipse på servitøren
sprette bort i
eller
på med fingrane
Døme
knipse på nasen
trykkje snøgt av
;
fotografere
Døme
fotografane knipsa i veg på pressekonferansen
Artikkelside
stusse
3
III
stussa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
eigenleg
‘(få til å) støyte mot’
Tyding og bruk
stoppe opp og tenkje seg om
;
bli undren
;
grunne, lure på
Døme
eg stussa da eg høyrde det
;
stusse over noko
sprette lett
Døme
ballen stussa
sende vidare med eit lett spark
og liknande
spelaren stussa ballen vidare
Artikkelside
vake
3
III
vaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
same opphav som
vake
(
2
II)
Tyding og bruk
kome opp i, sprette i vassflata
Døme
fisken vakte etter fluga
flyte, halde seg flytande
Døme
båten vaker fint
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100