Artikkelside

Bokmålsordboka

sprette 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å sprettesprettersprettahar sprettasprett!
sprettethar sprettet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
spretta + substantivspretta + substantivden/det spretta + substantivspretta + substantivsprettende
sprettet + substantivsprettet + substantivden/det sprettede + substantivsprettede + substantiv
den/det sprettete + substantivsprettete + substantiv

Opphav

norrønt spretta, egentlig ‘få til å sprette (I)'

Betydning og bruk

skjære opp, åpne
Eksempel
  • sprette opp en bok;
  • sprette en flaske brennevin;
  • sprette ermene av en jakke