Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
434 treff

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

spørsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk av foreldet spørgsel ‘det å spørre’ og I mål

Betydning og bruk

  1. spørrende setning eller ytring
    Eksempel
    • stille en et spørsmål;
    • rette et spørsmål til en;
    • et nærgående spørsmål;
    • et retorisk spørsmål – se retorisk;
    • hver elev fikk tre spørsmål til eksamen – oppgaver i spørsmålsform
  2. sak som er gjenstand for drøfting, problem
    Eksempel
    • utenrikspolitiske spørsmål;
    • stridsspørsmål;
    • brennbare spørsmål;
    • det var aldri spørsmål om noe annet;
    • spørsmålet er om vi vil ha det slik – det saken gjelder;
    • det er bare (et) spørsmål om dager – det dreier seg bare om;
    • det er bare et spørsmål om penger
    • noe som er usikkert
      • det er et annet spørsmål;
      • om vi vil lykkes, er et åpent spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjørende punktet
Artikkelside

sekundær

adjektiv

Opphav

fra latin, av secundus ‘annen’

Betydning og bruk

  1. som hører til det andre trinnet (eller et senere trinn) i en utviklingsrekke;
    som følger etter eller er avledet av noe annet;
    motsatt primær (1)
    Eksempel
    • stemmeskifte og skjeggvekst er sekundære kjønnskarakterer;
    • en sekundær ordform
  2. mindre viktig;
    Eksempel
    • et spørsmål av sekundær betydning
Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  2. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
  4. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen
Artikkelside

bore

verb

Opphav

norrønt bora

Betydning og bruk

  1. lage eller utvide et hull med bor eller lignende
    Eksempel
    • bore i tre, metall;
    • bore hull i noe;
    • bore en brønn;
    • bore en tunnel;
    • motoren er boret;
    • bore slitte sylindrer;
    • bore etter olje;
    • har boret etter gass
    • brukt som adjektiv, i overført betydning:
      • et borende spørsmål
  2. presse, klemme mens en vrir
    Eksempel
    • bore sverdet i brystet på fienden;
    • bore hodet ned i puta

Faste uttrykk

  • bore seg inn
    trenge seg inn
    • kula boret seg inn
  • bore ut
    utvide hull eller lignende ved boring
Artikkelside

behendig

adjektiv

Uttale

behenˊdi

Opphav

fra lavtysk ‘ved hånden, bekvem’

Betydning og bruk

  1. rask og smidig;
    Eksempel
    • behendige bevegelser
  2. som vitner om smart taktikk
    Eksempel
    • en behendig vri;
    • de har på en behendig måte omgått forbudet
    • brukt som adverb:
      • han unngikk behendig alle vanskelige spørsmål
Artikkelside

tenketank

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk think tank

Betydning og bruk

gruppe eller organisasjon som gir innspill eller anbefalinger om politiske eller samfunnsmessige spørsmål;
Artikkelside

tankesmie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe eller organisasjon som gir innspill eller anbefalinger om politiske eller samfunnsmessige spørsmål
Eksempel
  • tankesmia leverte nylig et notat om skatt;
  • den liberale tankesmia arrangerer et frokostmøte om likestilling
Artikkelside

spørreprogram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

program (4) i radio, på fjernsyn eller lignende der deltakerne svarer på spørsmål, ofte som en del av en konkurranse
Eksempel
  • han vant hundre tusen kroner i et spørreprogram
Artikkelside

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2 på dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • perioden var preget av dypt alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside

uintelligent

adjektiv

Betydning og bruk

som vitner om mangel på intelligens;
dum
Eksempel
  • et uintelligent spørsmål;
  • uintelligente mennesker
  • brukt som adverb:
    • det var uintelligent tenkt
Artikkelside

Nynorskordboka 219 oppslagsord

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk av, eldre dansk spørgsel ‘spurning’; av spørje og av mål (2

Tyding og bruk

  1. spørjande setning eller ytring
    Døme
    • stille nokon eit spørsmål;
    • kome med eit spørsmål;
    • rette eit spørsmål til nokon;
    • eit nærgåande spørsmål;
    • retorisk spørsmål – sjå retorisk;
    • kvar elev fekk tre spørsmål til eksamen – oppgåver i spørsmålsform
  2. sak som er oppe til drøfting;
    Døme
    • stridsspørsmål;
    • eit brennande spørsmål;
    • utanrikspolitiske spørsmål;
    • det var aldri spørsmål om noko anna;
    • spørsmålet er om vi vil ha det – det kjem an på om;
    • der er berre spørsmål om dagar – det er berre snakk om dagar
    • noko som er uvisst
      • det er eit anna spørsmål;
      • om vi skal lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjerande punktet
Artikkelside

sekundær

adjektiv

Opphav

frå latin, av secundus ‘andre’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til det andre steget (eller eit seinare steg) i ei utviklingsrekkje;
    som følgjer etter eller er avleidd av noko anna;
    motsett primær (1)
    Døme
    • sekundære kjønnsmerke som stemmeskifte og skjegg;
    • ei sekundær ordform
  2. mindre viktig;
    Døme
    • eit sekundært spørsmål
Artikkelside

inngå

verb

Opphav

av inn (2 og gå (1

Tyding og bruk

  1. vere ein del av;
    Døme
    • spørsmål som ikkje inngår i vanleg undervisning
  2. gå inn i eit gjensidig forpliktande forhold
    Døme
    • inngå ekteskap;
    • inngå ei avtale
Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  2. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  4. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen
Artikkelside

tenkjetank, tenketank

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk think tank

Tyding og bruk

gruppe eller organisasjon som gjev innspel eller tilrådingar om politiske eller samfunnsmessige spørsmål;
Artikkelside

tankesmie

substantiv hokjønn

Opphav

frå svensk tankesmedja

Tyding og bruk

gruppe eller organisasjon som gjev innspel eller tilrådingar om politiske eller samfunnsmessige spørsmål
Døme
  • tankesmia publiserte nyleg ein rapport om likestilling i arbeidslivet;
  • den liberale tankesmia arrangerte eit frukostmøte om skatt
Artikkelside

tusenkronarsspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

viktig, og ofte avgjerande, spørsmål som er vanskeleg å svare på
Døme
  • når raset kjem, er tusenkronarsspørsmålet
Artikkelside

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved
Artikkelside

kvar/kva/korleis i granskogen

Tyding og bruk

brukt forsterkande i spørsmål: i alle dagar, i all verda;
Sjå: granskog
Døme
  • kvar i granskogen gjekk dei no?
  • kva i granskogen er dette for noko?
  • korleis i granskogen klarte du dette?
Artikkelside

stadigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • til stadigheit
    heile tida
    • han kjem til stadigheit med nye spørsmål
Artikkelside
Side 1 av 22