Bokmålsordboka
uærlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uærlig | uærlig | uærlige | uærlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| uærligere | uærligst | uærligste |
Uttale
også uæˊr-Betydning og bruk
ikke ærlig, uhederlig
Eksempel
- være uærlig mot en;
- uærlig framgangsmåte, spill