Bokmålsordboka
uærlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uærlig | uærlig | uærlige | uærlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| uærligere | uærligst | uærligste |
Betydning og bruk
- som ikke er sannferdig eller oppriktig;
Eksempel
- en uærlig person;
- være uærlig mot noen
- brukt som adverb:
- svare uærlig på spørsmål