Nynorskordboka
vantru 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei vantru | vantrua | vantruer | vantruene |
Opphav
av tru (1Tyding og bruk
- tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
Døme
- tvil og vantru
- religiøs vranglære
Døme
- ei stygg vantru