Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
174 treff
Bokmålsordboka
82
oppslagsord
sosial
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sosial
(
2
II)
Betydning og bruk
i
bestemt form
entall:
sosialkontor
Eksempel
gå på
sosialen
Artikkelside
sosial
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
socius
‘forbundsfelle’
Betydning og bruk
som er skikket for liv i selskap med andre
Eksempel
vår
sosiale
natur
om dyr,
særlig
insekt: som lever i
samfunn
(4)
;
motsatt
solitær
(
2
II
, 2)
Eksempel
sosiale
insekter
som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
Eksempel
sosiale
trygder
;
landet strir med enorme
sosiale
problemer
;
politiske og
sosiale
reformer
;
de
sosiale
ulikhetene må vekk
;
de forskjellige
sosiale
klassene i samfunnet
Faste uttrykk
sosial boligbygging
særlig om kooperativ boligbygging: boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig
sosial dumping
situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid
hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
sosiale utgifter
utgifter til trygd
og lignende
for de ansatte (i et firma)
sosialt arbeid
arbeid eller hjelpetiltak for personer eller grupper med sosiale og økonomiske vansker
sosialt medium
tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film
osv.
spre informasjon på et sosialt medium
;
sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
brukt som substantiv:
det er noe i veien med bilen
;
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det er
noen
som spør etter deg
;
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
;
en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en
;
en nokså stor
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
standsperson
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person av fornem
stand
(
1
I
, 2)
eller høy sosial status
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av eldre
stande
‘stå’,
jamfør
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
forfatning
(1)
, tilstand
;
orden
Eksempel
bilen er i kjørbar
stand
;
badet er i dårlig
stand
sosial rang,
status
(1)
Eksempel
i hans stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
Eksempel
fuglehunden fikk
stand
etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg
;
i ord som
avstand
,
oljestand
,
motstand
og
vannstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organsiere
;
ordne
de fikk i stand et stort selskap
;
han stelte i stand til jul
;
de lagde i stand en utstilling
gjøre seg i stand
gjøre seg klar
;
forberede seg
jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen
;
skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
holde stand
ikke gi etter eller svikte
;
stå fast
soldatene holdt stand mot angrepet
;
regnværet holder stand ut uka
komme i stand
bli organisert eller arrangert
våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
sette/gjøre i stand
få i orden
;
ordne, reparere
de satte i stand hagen
;
hun gjorde i stand rommene
være i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
du må være i stand til å løfte bagasjen din selv
;
hun var ikke i stand til å komme på jobb
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til
;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside
tendens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
tendance
;
jamfør
tendere
Betydning og bruk
retning som noe eller noen heller
eller
strever mot
;
tilbøyelighet
Eksempel
ha en lei tendens til å lyve
;
bilen har en
tendens
til å trekke mot høyre
;
vise aggressive tendenser
tilløp til eller tegn på utvikling i en viss retning
Eksempel
kaffeprisene viser en stigende tendens
;
se tendenser til inflasjon
;
tallene illustrerer en klar tendens
hensikt som farger et kunstnerisk verk eller en vitenskapelig framstilling
Eksempel
en bok med sterk sosial
tendens
;
teaterprogrammet har en tydelig politisk tendens
Artikkelside
være noe
Betydning og bruk
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
;
Se:
noen
Eksempel
han kjente alle som var noe
Artikkelside
gå om
Betydning og bruk
dreie seg om
;
handle om
;
Se:
gå
Eksempel
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
Artikkelside
sosial angst
Betydning og bruk
frykt for visse sosiale situasjoner
;
Se:
angst
Eksempel
han sliter med sosial angst
Artikkelside
sosiale utgifter
Betydning og bruk
utgifter til trygd
og lignende
for de ansatte (i et firma)
;
Se:
sosial
Artikkelside
Nynorskordboka
92
oppslagsord
sosial
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sosial
(
2
II)
Tyding og bruk
i
bunden form
eintal:
sosialkontor
Døme
gå på sosialen
Artikkelside
sosial
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
socius
‘forbundsfelle, kamerat’
Tyding og bruk
som er skikka til å leve i lag med andre
Døme
vere ein sosial natur
om dyr, særl insekt: som lever i
samfunn
(4)
;
motsett
solitær
(
2
II
, 2)
Døme
sosiale insekt
som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
Døme
dei ymse sosiale klassene i samfunnet
;
dei sosiale ulikskapane må vekk
;
landet strir med umåteleg store sosiale vanskar
Faste uttrykk
sosial bustadbygging
særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
sosial dumping
situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
bruk av sosial dumping
;
sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
sosiale utgifter
utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
sosialt arbeid
arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
sosialt medium
teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film
osv.
dele ei historie i eit sosialt medium
;
vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
standsperson
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person av fornem
stand
(
1
I
, 2)
eller høg sosial status
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av eldre
stande
,
jamfør
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tilstand
;
orden,
skipnad
Døme
huset var i god stand
;
bilen er i køyrande stand
sosial rang,
status
(1)
Døme
i hennar stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
Døme
fuglehunden fekk stand
etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er
;
i ord som
barometerstand
,
fråstand
,
motstand
og
vasstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organisere
;
ordne
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
gjere seg i stand
gjere seg klar
;
førebu
(1)
seg
eg dusja og gjorde meg i stand til festen
;
skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
halde stand
stå fast
;
ikkje gje etter eller svikte
soldatane heldt stand under åtaket
;
kulda held stand ut veka
kome i stand
bli skipa eller arrangert
avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
setje/gjere i stand
få i orden
;
ordne, reparere
dei sette i stand huset
;
han gjorde i stand romma
vere i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve
;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside
tankegang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte å tenkje på
;
tankemønster
Døme
ha ein sosial tankegang
;
ifølgje økonomisk tankegang
;
denne tankegangen er kortsiktig
Artikkelside
sosialiseringsarena
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad der ein lærer normer for sosial omgang
Døme
skulen er ein viktig sosialiseringsarena
Artikkelside
sosiale utgifter
Tyding og bruk
utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
;
Sjå:
sosial
Artikkelside
sosial dumping
Tyding og bruk
situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
;
Sjå:
dumping
,
sosial
Døme
bruk av sosial dumping
;
sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
Artikkelside
sosial bustadbygging
Tyding og bruk
særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
;
Sjå:
sosial
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100