Bokmålsordboka
halm
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en halm | halmen | halmer | halmene |
Opphav
norrønt halmrBetydning og bruk
visne eller tørkede strå av kornplanter etter at agner og korn er tresket ut
Faste uttrykk
- hoppe i halmen med noenha sex med noen
- lutet halmhalm som er bløtt i natronlut og deretter grundig vasket