Bokmålsordboka
sosialkontor
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sosialkontor | sosialkontoret | sosialkontorsosialkontorer | sosialkontorasosialkontorene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: kontor som hadde ansvar for sosialhjelpen i en kommune eller bydel;
jamfør Nav-kontor