Bokmålsordboka
taustige
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en taustige | taustigen | taustiger | taustigene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en taustige | taustigen | taustiger | taustigene |