Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

sniker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som sniker seg fram
  2. person som ikke betaler for seg på offentlige kommunikasjonsmidler

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  2. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike til seg
    lure til seg

snike 2

verb

Betydning og bruk

prøve å få en godbit;
tigge
Eksempel
  • hunden satt og snikte etter mat

snik

substantiv hankjønn

Opphav

av snike (2

Betydning og bruk

person som skaffer seg fordeler ved å smiske og holde seg frampå

Nynorskordboka 2 oppslagsord

snikje, snike 2

snikja, snika

verb

Opphav

norrønt sníkja; samanheng med snok (1

Tyding og bruk

  1. prøve å få ein godbit;
    tigge
    Døme
    • hunden sat og snikte etter mat

snikjar, snikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som sniker seg fram
  2. person som ikkje betaler for seg på offentlege kommunikasjonsmiddel