Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

sniker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som sniker seg fram
  2. person som ikke betaler for seg på offentlige kommunikasjonsmidler

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  2. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike til seg
    lure til seg

snike 2

verb

Betydning og bruk

prøve å få en godbit;
tigge
Eksempel
  • hunden satt og snikte etter mat

snik

substantiv hankjønn

Opphav

av snike (2

Betydning og bruk

person som skaffer seg fordeler ved å smiske og holde seg frampå

Nynorskordboka 3 oppslagsord

snikje, snike 2

snikja, snika

verb

Opphav

norrønt sníkja; samanheng med snok (1

Tyding og bruk

  1. prøve å få ein godbit;
    tigge
    Døme
    • hunden sat og snikte etter mat

snikjar, snikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som sniker seg fram
  2. person som ikkje betaler for seg på offentlege kommunikasjonsmiddel

snik

substantiv hankjønn

Opphav

av snikje

Tyding og bruk

person som skaffar seg føremoner med å smeikje og halde seg frampå