Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
41 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

smuldre

verb

Opphav

beslektet med smule (1

Betydning og bruk

  1. løse seg opp i smådeler
    Eksempel
    • asfalten smuldrer
    • brukt som adjektiv:
      • smuldrende asfalt;
      • en smuldrete masse
  2. Eksempel
    • smuldre jordklumper
  3. i overført betydning: miste betydning;
    forsvinne
    Eksempel
    • makten begynner å smuldre;
    • resepekten smuldret

Faste uttrykk

  • smuldre bort
    bli borte;
    forsvinne
    • håpet har smuldret bort
  • smuldre opp
    • bli borte
      • gode intensjoner kan smuldre opp
    • løse seg opp i småbiter
      • betongen smuldret opp
Artikkelside

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med mole

Betydning og bruk

  1. liten del av noe som smuldres opp
    Eksempel
    • kaste smuler til fuglene
  2. liten mengde;
    grann
    Eksempel
    • samle opp smulene;
    • her var det ikke snakk om smuler

Faste uttrykk

  • en smule
    lite grann;
    litt
    • være en smule misfornøyd;
    • overdrive en smule;
    • en liten smule kjedelig;
    • ha en smule penger
  • hver smitt og smule
    absolutt alt;
    hvert et grann
  • smuler er også brød
    det som ser lite ut, kan også ha verdi;
    lite er bedre enn ingenting
Artikkelside

smulder

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

smuldrete, knuste smådeler
Artikkelside

tære opp

Betydning og bruk

Se: tære
  1. gå i oppløsning
    Eksempel
    • snøen tæres opp
  2. ødelegge ved å smuldre eller etse opp
    Eksempel
    • tære opp plasten
Artikkelside

smuldre opp

Betydning og bruk

  1. bli borte
    Eksempel
    • gode intensjoner kan smuldre opp
  2. løse seg opp i småbiter
    Eksempel
    • betongen smuldret opp
Artikkelside

smuldre bort

Betydning og bruk

bli borte;
forsvinne;
Eksempel
  • håpet har smuldret bort
Artikkelside

ry fra hverandre

Betydning og bruk

falle fra hverandre i småbiter;
Se: ry
Artikkelside

tære

verb

Opphav

norrønt tæra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. løse opp;
    etse, smuldre
    Eksempel
    • fuktighet kan tære;
    • rusten tærer
  2. slite på;
    jamfør tærende (1)
    Eksempel
    • usikkerhet tærer;
    • en situasjon som tærer

Faste uttrykk

  • tære opp
    • gå i oppløsning
      • snøen tæres opp
    • ødelegge ved å smuldre eller etse opp
      • tære opp plasten
  • tære på
    • gå ut over;
      svekke, slite
      • sola tærer på snøen;
      • syren tærer på metallet;
      • tære på kreftene
    • bruke av, forbruke
      • tære på ressursene
  • tære på flesket
    • være uten mat;
      sulte
    • greie seg med det en har
      • store fond gjør at en kan tære på flesket
Artikkelside

ry 2

verb

Opphav

norrønt hrjóða ‘kaste utover, spre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • blomstene ryr;
  • det rydde penger ut av lommene hans

Faste uttrykk

  • ry fra hverandre
    falle fra hverandre i småbiter;
    smuldre (1)
Artikkelside

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    • få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    • få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    • gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    • om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse seg opp
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse ut
    • betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    • sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

smuldre

smuldra

verb

Opphav

samanheng med smule (1

Tyding og bruk

  1. løyse seg opp i småbitar
    Døme
    • granitten smuldrar
    • brukt som adjektiv:
      • smuldrande sement;
      • ein smuldra jordklump
  2. Døme
    • smuldre åkeren
  3. i overført tyding: få mindre innverknad;
    forsvinne

Faste uttrykk

  • smuldre bort
    bli borte;
    forsvinne
    • tradisjonen med hestesjå har smuldra bort
  • smuldre opp
    • bli borte
      • fritidstilboda smuldrar opp
    • løyse seg opp i småbitar
      • betongen smuldra opp
Artikkelside

løyse seg opp

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • sukkeret løyste seg opp
  2. smuldre opp;
    bli borte
    Døme
    • skodda løyste seg opp;
    • køen har løyst seg opp
Artikkelside

tære

tæra

verb

Opphav

norrønt tæra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. løyse opp;
    etse, smuldre
    Døme
    • rust tærer
  2. slite på, bryte ned;
    jamfør tærande (1)
    Døme
    • lediggang tærer

Faste uttrykk

  • tære opp
    • gå i oppløysing
      • koparrøyra tærer opp;
      • snøen tærast opp
    • øydeleggje ved å smuldre eller etse opp
      • syra tærer opp metallet
  • tære på
    • svekkje, slite, gå ut over
      • det harde arbeidet tærer på han;
      • motgangen tærer på kreftene;
      • sola tærer på snøen
    • bruke av, forbruke
      • tære på ressursane
  • tære på flesket
    • svelte
    • greie seg med det ein har
      • dei må tære på flesket for å få budsjettene i hop
Artikkelside

ry 2

verb

Opphav

norrønt hrjóða ‘kaste utover, spreie’

Tyding og bruk

Døme
  • blomstrane ryr;
  • det rydde pengar ut ut av lommene

Faste uttrykk

  • ry frå kvarandre
    falle frå kvarandre i smådelar;
    smuldre (1)
Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine
Artikkelside

tære opp

Tyding og bruk

Sjå: tære
  1. gå i oppløysing
    Døme
    • koparrøyra tærer opp;
    • snøen tærast opp
  2. øydeleggje ved å smuldre eller etse opp
    Døme
    • syra tærer opp metallet
Artikkelside

smuldre bort

Tyding og bruk

bli borte;
forsvinne;
Sjå: smuldre
Døme
  • tradisjonen med hestesjå har smuldra bort
Artikkelside

smuldre opp

Tyding og bruk

Sjå: smuldre
  1. bli borte
    Døme
    • fritidstilboda smuldrar opp
  2. løyse seg opp i småbitar
    Døme
    • betongen smuldra opp
Artikkelside

sprø

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som lett kan smuldre eller sprekke
    Døme
    • sprø kavringar;
    • sprøtt bacon
  2. sped, svak
    Døme
    • ein sprø, fin lyd
  3. frå vitet;
    galen
    Døme
    • er du heilt sprø?
    • dette er kanskje litt sprøtt?
Artikkelside

ry frå kvarandre

Tyding og bruk

falle frå kvarandre i smådelar;
Sjå: ry
Artikkelside
Side 1 av 3