Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

smerte 2

verb

Betydning og bruk

gjøre vondt;

verke (1)

Eksempel

det smertet i foten;
det smerter meg å si det

Artikkelside

smerte 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med gresk smerdnos ‘forferdelig’

Betydning og bruk

noe som gjør vondt;

pine, lidelse

Eksempel

kjenne en stikkende smerte i hodet;
ha smerter i hele kroppen;
vente med lengsel og smerte

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

vondt

substantiv intetkjønn

Opphav

av vond

Betydning og bruk

det å være vond (1);

smerte(r)

Eksempel

ha vondt i halsen;
vondtet i ryggen

- halsvondt

Artikkelside

weltschmerz

substantiv hankjønn

Uttale

veˊltsjmærts

Opphav

fra tysk, av Welt ‘verden’ og Schmerz ‘smerte’

Betydning og bruk

romantisk melankoli over verdens og livets utilstrekkelighet;

livslede

Eksempel

diktet preges av en underliggende weltschmerz

Artikkelside

hjertekrampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sterk smerte i brystregionen som stråler ut i armer, hals og underkjeve og oftest skyldes en forsnevring av hjertets pulsårer;

angina pectoris

Artikkelside

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

opprinnelig flertall av tår

Betydning og bruk

dråpe av væske som skilles ut av tårekjertelen, og som renner fra øyet ved sinnsbevegelser, smerte eller påkjenninger
Eksempel
- øynene hans ble fylt av tårer;
- hun så på det med tårer i øynene;
- han felte mange tårer på grunn av henne;
- hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
- han lo så tårene trillet;
- de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten
fuksia (1)

Faste uttrykk

felle tårer over
sørge over;
gråte
mange felte tårer over brannen
gråte sine modige tårer
gråte inderlig
spare tårene
ikke gråte uten grunn
ta til tårene
begynne å gråte
hun er lettrørt og tar ofte til tårene
tørre tårer
simulert sorg;
jamfør krokodilletåre
være oppløst i tårer
være preget av langvarig gråt;
være forgrått
barnet var fullstendig oppløst i tårer

Artikkelside

muskelspenning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

smerte eller ubehag som følge av ubevisst eller ukontrollert sammentrekning av muskler
Eksempel
- massasjen hjelper med å løse opp muskelspenninger;
- stress kan ofte føre til muskelspenning
sammentrekning av muskulatur
Eksempel
- lillehjernen styrer blant annet muskelspenning og balanseevne

Artikkelside

stønne

verb

Opphav

norrønt stynja

Betydning og bruk

puste eller sukke tungt så det høres;

pese

Eksempel

de gikk og stønnet i varmen;
stønne under åket;
stønne av smerte

Artikkelside

støt

substantiv intetkjønn

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (

Betydning og bruk

det å støte;
dunk (2, 2), slag (1, 1)
Eksempel
- få et støt i hodet;
- lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
- - kulestøt
  - sammenstøt
brå smerte og muskelkontraksjon forårsaket av korvarig elektrisk impuls
Eksempel
- få et støt på flere hundre volt
plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
stikk (1, 1)
Eksempel
- det gikk et støt gjennom meg;
- kjenne et støt av glede
brå bevegelse;
kast (4), rykk, tak
Eksempel
- pusten gikk i korte støt
skarp eller kort lyd
Eksempel
- skipet gav et støt i fløyta
øvelse i vektløfting;
jamfør rykk (3)
Eksempel
- greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

gi støtet til
være utløsende årsak til;
gi startsignal til
sette inn støtet
satse fullt og helt
vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
være i støtet
være i slag

Artikkelside

Nynorskordboka 92 oppslagsord

smerte 2

smerta

verb

Tyding og bruk

gjere vondt;

verkje (1)

Døme

det smerta i ryggen;
det smertar meg å seie det

Artikkelside

smerte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gresk smerdnos ‘fælsleg’

Tyding og bruk

noko som gjer vondt;

pine (, verk (, 1)

Døme

kjenne ei stikkande smerte i ei tann;
lindre smertene

Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
Døme
- tida går;
- det var som om tida stod still;
- arbeidet trekte ut i tid;
- dei hadde inga tid å miste;
- tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer;
tidsrom
Døme
- vi har dårleg tid;
- har de tid til ein prat?
- behandlinga tek kort tid;
- du har nok tid på deg til å rekke det;
- vi har inga tid å kaste bort;
- han tok seg god tid på oppgåva;
- eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
- kan du ta tida på meg?
- ho har ei sterk tid på 1500 m;
- fløyta gjekk for full tid
- - arbeidstid
  - kontortid
  - vinnartid
tidspunkt, augeblink (2)
Døme
- vi er fødde på same tid;
- tida er inne for å flytte;
- dette er ikkje tida for å krangle;
- det er tid for oss å gå;
- mi tid skal kome;
- alt til si tid;
- han måtte slutte før tida
- - besøkstid
  - leggjetid
tidsalder, epoke
Døme
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- dei fann spor etter svunne tider;
- bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
- det var tider det!
- i tider som desse må vi stå saman;
- det er tronge tider;
- det går mot betre tider;
- han er den største olympiaren gjennom tidene
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsrekning
Døme
- austeuropeisk tid
- - soltid
  - sommartid
  - vintertid
del av døgnet
Døme
- i morgon på desse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Døme
- tidene av verbet

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen;
forkorta f.t.
fordrive tida
få tida til å gå;
underhalde seg
fordrive tida med lesing;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida;
de må vurdere tiltaka heile tida;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste eller rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida;
etter kvart;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
  tidleg moderne tid
2. dei siste tiåra eller hundreåra
  dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
  den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høg tid å setje i gang;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at eit tidspunkt er kome
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høg tid
  no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom;
av og til;
iblant (2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
utføre tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst;
la vere å forsere;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet;
starten av historia;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
nyare tid (1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta;
heile tida, støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert

Artikkelside

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
Døme
- hunden beit han;
- bite av ein munnfull av kaka;
- bli biten av eit insekt;
- ho beit ein bit av eplet
lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
Døme
- bite hol i noko
om fisk: ta agnet
Døme
- fisken bit godt
om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
Døme
- kniven bit godt
valde smerte
Døme
- kulda bit i andletet

Faste uttrykk

bite frå seg
forsvare seg (med kvasse ord)
bite hovudet av skamma
undertrykkje skamkjensla
bite i det sure eplet
finne seg i noko ein ikkje liker
bite i graset
tole nederlag;
tape (2, 2)
bite i hop tennene
ta seg saman;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
bite i seg
ikkje la seg merke med (ei kjensle);
finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
desse påstandane måtte ho bite i seg
bite på
1. la seg narre;
  tru på
  dei beit på tilbodet
2. ha innverknad på;
  verke
  alderen bit ikkje på han
bite seg fast
setje seg fast;
bli verande
arbeidsløysa fekk bite seg fast;
smertene bit seg fast i kroppen
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
noko å bite i
mat;
jamfør biteti
kaffi og noko å bite i

Artikkelside

muskelspenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

smerte eller ubehag som følgje av umedviten eller ukontrollert samantrekking av musklar
Døme
- vere plaga av kroniske muskelspenningar;
- for mykje stillesitjing kan gje hovudverk og muskelspenningar
samantrekking av muskulatur
Døme
- sjukdomen gjev nedsett muskelspenning

Artikkelside

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

det å støyte;
dunk (2, 2), slag (1, 1)
Døme
- få ein støyt i hovudet;
- bilane braka saman i ein ofseleg støyt
- - dolkestøyt
  - kulestøyt
  - samanstøyt
brå smerte og muskelkontraksjon valda av kortvarig elektrisk impuls
Døme
- få støyt når ein skiftar lyspære
brå oppleving av glede, smerte, redsle eller liknande;
stikk (1, 1)
Døme
- kjenne ein støyt av glede;
- det gjekk ein støyt gjennom meg
brå rørsle;
kast (4), rykk, tak
Døme
- brystet heva seg i korte støytar
slurk alkohol;
dram, knert (1)
Døme
- ta seg ein god støyt
skarp eller knapp lyd
Døme
- toget gav ein støyt i fløyta
- - trompetstøyt
øving i vektlyfting;
jamfør rykk (3)
Døme
- greie 90 kg i støyt
liten lêrlapp til bot (4)
- - tåstøyt

Faste uttrykk

gje støyten til
vere utløysande årsak til;
gje startsignal til
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
stå for ein støyt
tole harde tak eller slag
ta støyten
ta på seg ansvaret for noko eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
ordføraren måtte ta støyten for den dårlege styringa

Artikkelside

stønne

stønna

verb

kløyvd infinitiv: stønna

Opphav

norrønt stynja

Tyding og bruk

puste eller sukke tungt så det høyrest;

pese, stynje

Døme

dei gjekk og stønte i varmen;
stønne av smerte

Artikkelside

stynje

stynja

verb

kløyvd infinitiv: stynja

Opphav

norrønt stynja

Tyding og bruk

puste eller sukke tungt så det høyrest;

stønne

Døme

dei gjekk og stunde i varmen;
stynje av smerte

Artikkelside

låsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stivleik, smerte og redusert rørsle i eit ledd

Døme

låsing i nakken;
ho sleit med overbelasting og låsingar

Artikkelside

sviknott

substantiv hankjønn

Opphav

av svi ( og knott (

Tyding og bruk

blodsugande insekt i familien Ceratopogonidae, med stikk som gjev svidande smerte

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

smerte 2II

Betydning og bruk

Eksempel

smerte 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vondt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

weltschmerz

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

hjertekrampe

Betydning og bruk

tåre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

muskelspenning

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stønne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

støt

støyt 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 92 oppslagsord

smerte 2II

smerta

Tyding og bruk

Døme

smerte 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

tid 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

bite

bita

Opphav

Tyding og bruk

Døme

smerte 2

smerte 1

støyt 1

smerte 2

smerte 1

tid 1