Bokmålsordboka
verke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å verke | verker | verka | har verka | verk! |
verket | har verket | |||
verkte | har verkt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
verka + substantiv | verka + substantiv | den/det verka + substantiv | verka + substantiv | verkende |
verket + substantiv | verket + substantiv | den/det verkede + substantiv | verkede + substantiv | |
den/det verkete + substantiv | verkete + substantiv | |||
verkt + substantiv | verkt + substantiv | den/det verkte + substantiv | verkte + substantiv |
Opphav
norrønt verkjaBetydning og bruk
- gjøre vondt
Eksempel
- det verker i kneet;
- kneet, såret verker
- kjenne verk (1, 1)
Eksempel
- hun verket i hele kroppen
- i overført betydning: være urolig, utålmodig
Eksempel
- sitte og verke etter å komme til orde;
- gå og verke med noe