Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
245 treff

Bokmålsordboka 118 oppslagsord

slo 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med slim

Betydning og bruk

Artikkelside

slo 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt slóð

Betydning og bruk

slepevei
Artikkelside

slo 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør sløye

Betydning og bruk

innvoller i fisk
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
    dunke eller støte til noe (så det smeller);
    hamre, banke
    Eksempel
    • hun slo meg i ansiktet;
    • de har slått ham helseløs;
    • han slår neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå noe i stykker;
    • slå i en spiker;
    • slå asken av sigaretten
  2. ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
    Eksempel
    • hun har falt og slått hodet
  3. vinne over;
    Eksempel
    • fienden er slått;
    • han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
  4. påvirke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Eksempel
    • slå angrepet tilbake;
    • de slo fienden på flukt
  5. ha kraftig virkning
    Eksempel
    • et teaterstykke som virkelig slår
  6. brått få til å innse;
    jamfør slående
    Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på;
    • en plutselig tanke slår ham
  7. skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
    Eksempel
    • slå gresset med ljå;
    • de har slått enga
  8. gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
    dunke, slamre, brake
    Eksempel
    • vinduet står og slår;
    • tordenen slo;
    • klokka slår;
    • slå takten;
    • slå alarm;
    • slå på tromme;
    • seilene slo friskt i vinden;
    • hjertet slo hardt og fort
  9. gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
    Eksempel
    • fuglen slår med vingene;
    • hesten slo bakut
  10. trykke eller hamre på et apparat eller instrument
    Eksempel
    • slå inn 200 kr på kassaapparatet;
    • slå hardt på tangentene
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Eksempel
    • slå en tunnel;
    • slå leir
  12. lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
    Eksempel
    • slå krøll på halen;
    • slå knute på seg;
    • slå en knute;
    • jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
  13. binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
    Eksempel
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg;
    • han slo armene rundt halsen på hesten
  14. helle væske eller masse med en brå bevegelse;
    tømme
    Eksempel
    • slå en bøtte vann på varmen;
    • slå i seg en dram
  15. bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
    Eksempel
    • slå øynene ned;
    • slå døra igjen
  16. styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
    Eksempel
    • bølgene slo over båten;
    • regnet slår mot vinduet;
    • flammene slo i været;
    • en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
      skru av
      • slå av lyset;
      • de slo av tv-en;
      • jeg har slått av motoren
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
      • slå av en prat;
      • han smilte og slo av en spøk
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
  • slå feil
    mislykkes
    • analysen har slått feil
  • slå fra seg
    • forsvare seg
      • laget kan virkelig slå fra seg
    • slutte å tenke på
      • den tanken kan du bare slå fra deg
  • slå frampå om
    ymte om;
    begynne å snakke om;
    nevne
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hjel tiden med dataspill
  • slå inn
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindu og lignende: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strømme inn i eller over noe
      • bølgene slo inn i båten;
      • røyken slår inn i rommet
    • begynne plutselig og voldsomt;
      bryte løs
      • finanskrisen slo inn i 2008
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    • slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • han ble slått ned på et utested
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    • om lyn: treffe
      • lynet slo ned i hytta
    • om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    • straffe;
      bekjempe
      • politiet slår ned på kriminalitet
    • redusere
      • vi måtte slå ned på utgiftene
  • slå om
    • skifte
      • slå om til engelsk
    • om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå om seg med
    stadig bruke mye av noe;
    strø om seg med
    • slå om seg med penger;
    • han slo om seg med vittigheter
  • slå opp
    • åpne
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    • åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    • gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    • om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå på
    sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • han slo på radioen
  • slå sammen
    • lukke eller folde sammen
      • slå sammen en bok;
      • hun har slått sammen paraplyen
    • binde sammen til én enhet
      • slå sammen kommuner
  • slå seg
    • støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg;
      • slå seg fordervet
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsiden
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
    koble seg ut
    • ovnen slår seg av automatisk
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    • sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    • bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    • begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    • hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    • gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    • akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    • gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    • gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå under seg
    få herredømme over;
    ta makt over;
    legge under seg
    • de slo under seg store landområder
  • slå ut
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag
      • slå ut en vindusrute;
      • han slo ut en tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • bli slått ut i en turnering;
      • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
    • sette ut av spill
      • være helt slått ut av varmen
    • gjøre en brå bevegelse utover
      • slå ut med armene;
      • fuglen har slått ut vingene
    • gi positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få en bestemt virkning;
      føre til
      • dette vil slå ut i høyere priser
    • brått komme fram og vise seg
      • eksemet slo ut;
      • frustrasjon som slår ut i sinne
    • tømme ut væske eller masse
      • slå ut vaskevannet
    • om dør, vindu og lignende: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

sort 2

adjektiv

Opphav

gjennom dansk sort, fra norrønt svartr; jamfør svart (2

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • sort får
    medlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa
    • han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
    • nå stemples hun som et sort får
Artikkelside

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’

Betydning og bruk

  1. person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
    Eksempel
    • en god venn av meg;
    • ha mange venner;
    • skal vi være venner?
    • jeg er ikke venn med deg lenger;
    • god dag, gamle venn!
    • ta opp kontakten med gamle venner;
    • han er en nær venn av familien
    • brukt som kjæleord:
      • hvordan går det, vennen?
      • kjære vennen min;
      • slo du deg, lille venn?
  2. person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • ta kontakt med våre venner i pressen;
    • hunder og katter kan være gode venner;
    • vi skiltes dessverre ikke som venner;
    • ikke skyt, vi kommer som venner!
  3. Eksempel
    • få seg en ny venn
  4. medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Smiths venner
  5. person som har en særlig interesse eller glede av noe
    Eksempel
    • en naturens venn;
    • en sann venn av gode historier
  6. Eksempel
    • starte kronerulling blant teaterets venner;
    • en mangeårig venn av forbundet
  7. person som har positiv omgang med noe
    Eksempel
    • i dag var ikke laget helt venn med ballen;
    • jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
  8. brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
    Eksempel
    • tross alle hans feil er jeg venner med ham;
    • hun prøvde å bli venner med sidemannen

Faste uttrykk

  • vår venn
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

ugrei

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er vanskelig å få oversikt over;
    innfløkt, innviklet;
    rotete, uklar
    Eksempel
    • det var dårlig vær og ugreit terreng;
    • en ugrei framstilling
    • brukt som adverb:
      • snakke ugreit
  2. ikke bra;
    problematisk, betenkelig
    Eksempel
    • en ugrei situasjon;
    • ugrei oppførsel;
    • ugreie opplevelser
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ugreit
  3. om person eller dyr: vrang (5), vanskelig (2)
    Eksempel
    • ugreie og masete unger
    • brukt som adverb:
      • han slo seg ugrei
Artikkelside

slå rot

Betydning og bruk

Se: rot
  1. utvikle røtter og begynne å vokse
    Eksempel
    • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
  2. utvikle tilhørighet til et sted;
    føle seg hjemme;
    til forskjell fra å være rotløs
    Eksempel
    • hun har slått rot i Trondheim
  3. feste seg, finne grobunn
    Eksempel
    • hans ideer slo rot mellom folket
Artikkelside

Nynorskordboka 127 oppslagsord

slo 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mjuk tapp i eit horn
Artikkelside

slo 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med slim

Tyding og bruk

Artikkelside

slo 3

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slóð; samanheng med sloe (1

Tyding og bruk

Artikkelside

slo 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør sløye

Tyding og bruk

innvolar i fisk
Artikkelside

sloe 2

sloa

verb

Tyding og bruk

  1. dra, dragse (på sloe (1, 1))
  2. gå og dra seg
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Døme
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Døme
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Døme
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Døme
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. ha kraftig verknad
    Døme
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Døme
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Døme
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake
    Døme
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Døme
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Døme
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Døme
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Døme
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  13. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Døme
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  14. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  15. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Døme
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  16. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Døme
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
  • slå feil
    mislykkast
    • taktikken kan slå feil
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    • forsvare seg
      • klubben slo frå seg i finalen
    • gje opp tanken på
      • dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    • lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    • binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    • byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    byrje med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    • slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    • om lyn: råke
      • lynet slo ned i nærleiken
    • om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    • straffe;
      kjempe mot
      • skulen slo hardt ned på mobbing
    • redusere
      • sjåføren slo ned på farten
  • slå om
    • skifte
      • slå om til nordnorsk
    • om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    • opne
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    • opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    • gjere slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    • om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    • lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    • binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    • støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    • setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    • busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    • byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    • hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    • gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    • akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    • gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    • gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    • setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    • gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane
    • gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    • tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka
    • om dør, vindauge og liknande: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

vengespiss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ytre spiss på fugle- eller flyveng
Døme
  • ærfuglen slo vengespissane i vassflata
Artikkelside

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. forkorta kl.
    Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside

helle/slå olje på elden

Tyding og bruk

gjere raseriet eller konflikten større;
gjere vondt verre;
Sjå: olje
Døme
  • myndigheitene heller olje på elden;
  • utsegna slo olje på elden
Artikkelside

svin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svín; samanheng med su (3

Tyding og bruk

  1. klauvdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
  2. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    Døme
    • drive oppdrett av svin
  3. kjøt av svin (2), nytta til mat
    Døme
    • velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
  4. rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
    Døme
    • han slo meg, det svinet;
    • vere eit svin til å ta seg betalt;
    • det svinet av ei ku er i åkeren att

Faste uttrykk

  • full som eit svin
    svært full (3)
  • ha svin på skogen
    ha misgjerningar å løyne
  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside