Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 127 oppslagsord

slo 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med slim

Betydning og bruk

stålorm

Artikkelside

slo 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt slóð

Betydning og bruk

slepevei

Artikkelside

slo 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør sløye

Betydning og bruk

innvoller i fisk

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
1. forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
2. slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
1. drepe
2. bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
2. om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
3. velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
4. begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
5. taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
1. slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
2. nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
3. om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
4. om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
1. straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
2. redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
1. skifte
  slå om til engelsk
2. om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
1. åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
2. åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
3. publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
4. gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
5. om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
1. lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
2. binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
1. støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
2. bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
3. bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
1. sette seg
  slå seg ned ved bordet
2. bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
1. om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
2. begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
1. gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
3. hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
5. akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
6. gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
2. vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
3. sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
4. gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
5. gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
6. få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
7. brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
8. tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
9. om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

antakelse, antagelse

substantiv hankjønn

Opphav

av anta

Betydning og bruk

noe en går ut fra eller tror er sant;

formodning, hypotese, teori (1)

Eksempel

ifølge denne antakelsen;
antakelsen om rommets uendelighet;
mine antakelser slo ikke til

Artikkelside

tvert

adverb

Opphav

nøytrum av tverr

Betydning og bruk

brått, plutselig;
momentant
Eksempel
- strømmen ble tvert borte;
- hesten stoppet tvert
i retning som krysser lengderetningen;
tvers
Eksempel
- bølgene slo tvert over båten;
- tvert over fjorden
bestemt (2);
fullstendig
Eksempel
- han sa tvert nei til forslaget

Faste uttrykk

bryte over tvert
slutte helt
han brøt over tvert med de vante rutinene
tvert imot
1. helt motsatt;
  omvendt
  forholdene ble ikke bedre, snarere tvert imot
2. rett overfor (1)
  de satte seg tvert imot meg
tvert om
helt motsatt;
omvendt
været ble ikke bedre, tvert om ble det verre

Artikkelside

slå i hjel tiden

Betydning og bruk

få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);

fordrive tiden;

Se: tid

Eksempel

han slo i hjel tiden med en tur på kafé

Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
- jeg kjørte til byen;
- vi skal reise til Tromsø;
- du må gå til tannlegen;
- jeg skal følge deg til døra;
- de dro fra sted til sted;
- hun spilte ballen til keeperen
- brukt som adverb:
  publikum strømmet til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
- du må ta av til venstre;
- jeg våknet til en ny dag;
- hun snudde ryggen til meg;
- han nikket til naboen;
- huset har utsikt til sjøen;
- vi stod ansikt til ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
- hun kommer til å bli til noe stort;
- de så tegn til bedring;
- trollet ble til stein
- brukt som adverb:
  pasienten friskner til;
  dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
- de står til rådighet;
- huset er til leie;
- mange var til stede
- brukt som adverb:
  butikken holder til i sentrum;
  hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
- krigen varte fra 1940 til 1945;
- hun jobber fra ni til fem;
- vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
- turen tar to til tre timer;
- barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- jeg stod i vann til knærne;
- summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
- vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
- alt til sin tid;
- de begynner på skolen til høsten;
- jeg er ferdig til 17. mai;
- skal vi møtes i morgen til samme tid?
- jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
- slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
- studentene leste til eksamen;
- han har fått en bok til gjennomsyn;
- dette er et redskap til å grave med;
- det ringte inn til skoletimen;
- vi kledde oss til fest;
- jeg har til hensikt å dra tidlig;
- jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
- denne døra er til å låse;
- snart er han i stand til å sykle alene;
- heldigvis hadde hun mot til å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
- han hadde god grunn til å gråte;
- slurv var årsaken til ulykken;
- hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
- du hører til hos oss;
- han knyttet seg til stefaren;
- hun er veldig bundet til bestemoren;
- de tar gjerne en dram til maten;
- det ligger til slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
- du er for liten til å være oppe så lenge;
- maten er for god til å kastes;
- han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
- har du nøkkel til kontoret?
- han er far til to;
- det er hunden til naboen
brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
Eksempel
- det er på tide å gå til sengs;
- vi satt lenge til bords;
- i påsken skal vi til fjells;
- vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
- de har bare maskinen til låns;
- hytta er til salgs;
- kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
- dette får vi ha til gode;
- heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
1. gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
3. hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
5. akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
6. gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
vise til
peke på;
oppgi (som kilde eller lignende)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
de kunne vise til svært gode resultater;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere;
forekomme
reglene er til for å følges;
bøkene er bare til pynt;
gleden over bare å være til

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

uutholdelig

adjektiv

Betydning og bruk

som knapt kan holdes ut;

særlig pinefull eller strevsom;

utålelig (1)

Eksempel

uutholdelige smerter;
varmen er uutholdelig;
tanken slo ham som helt uutholdelig

Artikkelside

Nynorskordboka 138 oppslagsord

slo 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mjuk tapp i eit horn

Artikkelside

slo 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med slim

Tyding og bruk

stålorm

Artikkelside

slo 3

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slóð; samanheng med sloe (

Tyding og bruk

Artikkelside

slo 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør sløye

Tyding og bruk

innvolar i fisk

Artikkelside

sloe 2

sloa

verb

Tyding og bruk

dra, dragse (på sloe (1, 1))
gå og dra seg

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
1. forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
2. gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
1. drepe
2. bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
1. lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
2. binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
2. om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
3. velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
4. byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
5. taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
1. slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
2. nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
3. om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
4. om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
1. straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
2. redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
1. skifte
  slå om til nordnorsk
2. om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
1. opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
2. opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
3. publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
4. gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
5. om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
1. lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
2. binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
1. støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
2. bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
3. bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
1. setje seg
  slå seg ned i sofaen
2. busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
1. om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
2. byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
1. gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
3. hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
5. akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
6. gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
2. vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
3. setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
4. gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
5. gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
6. få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
7. brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
8. tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
9. om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

bryst

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brjóst

Tyding og bruk

kroppsdel mellom hals og mage;
bringe (1, 2)
Døme
- ha hår på brystet;
- ha vondt i brystet
kvar av to halvkuleforma kroppsdelar på framsida av overkroppen til kvinner som inneheld mjølkekjertlar;
pupp
Døme
- leggje barnet til brystet;
- gje bryst
bryststykke (1) på slakt;
bringe (1, 4);
jamfør oksebryst
del av klesplagg som dekkjer brystet;
jamfør skjortebryst
kortform av brystsymjing
Døme
- ho vann 100 m bryst

Faste uttrykk

falle tungt for brystet
vere vanskeleg å akseptere
ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
gje bryst
amme (2
slå seg for brystet
1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
  han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
2. uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
  dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
slå seg på brystet
uttrykkje styrke og sjølvtillit
dei har slått seg på brystet og trudd at dei var i toppsjiktet
suge av eige bryst
ikkje finne på av seg sjølv

Artikkelside

slå i hel tida

Tyding og bruk

få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);

fordrive tida;

Sjå: tid

Døme

ho slo i hel tida med ei bok

Artikkelside

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
- ho køyrde ungane til skulen;
- dei reiste til Arendal;
- du må gå til dokteren;
- han følgde henne til døra;
- dei drog frå stad til stad;
- han spelte ballen til spissen
- brukt som adverb:
  folk strøymde til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
- ta av til høgre ved det gule huset;
- dei veik til sides;
- eg vakna til ein ny dag;
- dei synte til ei tidlegare sak;
- ho smilte til kollegaen;
- han snudde ryggen til dei;
- huset har utsyn til sjøen;
- brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
- vinden auka frå liten kuling til full storm;
- han vil bli til noko stort;
- dei såg teikn til betring;
- trollet vart til stein
- brukt som adverb:
  pasienten frisknar til;
  isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
- kontoret står til rådvelde;
- huset er til leige;
- mange var til stades
- brukt som adverb:
  det står bra til med henne;
  dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
- han arbeidde frå sju til tre;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- vi har budd her frå 2013 til i dag;
- kontoret er ope frå ti til to;
- reisa tek to til tre timar;
- deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
- åkeren når ned til elva;
- eg stod i vatn til knea;
- eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
- alt til si tid;
- vi blir ferdige til våren;
- dei flyttar inn til jul;
- kan du vente til seinare?
- dei møttest til same tid kvar dag;
- eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
- slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
- ho fekk boka til gjennomsyn;
- eg treng ein reiskap til å grave med;
- vi kledde oss til fest;
- har du pengar til taxi?
- dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
- kommoden har ein skuff til å låse;
- er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
- episoden var opphav til mykje krangling;
- han hadde god grunn til å gråte;
- ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
- eg høyrer til her;
- eleven knytte seg til læraren;
- ho er veldig bunden til bestemora;
- vi drikk vatn til maten;
- han blir rekna til familien;
- det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
- du er ikkje gammal nok til å vere med;
- jakka er for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
- har du nøkkelen til huset?
- ho er mor til jenta;
- det er hunden til naboen
Døme
- han ligg til sengs med influensa;
- no må de setje dykk til bords;
- det kom framande til gards;
- vi reiser til fjells i helga;
- vi har hytta til låns;
- bilen er til sals;
- eg har løn til gode;
- heldigvis kom dei til rette;
- flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
1. gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
3. hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
5. akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
6. gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei;
frukten var berre til pynt;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på;
gje opp (som kjelde eller liknande)
dei viste til særs gode resultat;
han viser til statistikk

Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
Døme
- tida går;
- det var som om tida stod still;
- arbeidet trekte ut i tid;
- dei hadde inga tid å miste;
- tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer;
tidsrom
Døme
- vi har dårleg tid;
- har de tid til ein prat?
- behandlinga tek kort tid;
- du har nok tid på deg til å rekke det;
- vi har inga tid å kaste bort;
- han tok seg god tid på oppgåva;
- eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
- kan du ta tida på meg?
- ho har ei sterk tid på 1500 m;
- fløyta gjekk for full tid
- - arbeidstid
  - kontortid
  - vinnartid
tidspunkt, augeblink (2)
Døme
- vi er fødde på same tid;
- tida er inne for å flytte;
- dette er ikkje tida for å krangle;
- det er tid for oss å gå;
- mi tid skal kome;
- alt til si tid;
- han måtte slutte før tida
- - besøkstid
  - leggjetid
tidsalder, epoke
Døme
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- dei fann spor etter svunne tider;
- bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
- det var tider det!
- i tider som desse må vi stå saman;
- det er tronge tider;
- det går mot betre tider;
- han er den største olympiaren gjennom tidene
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsrekning
Døme
- austeuropeisk tid
- - soltid
  - sommartid
  - vintertid
del av døgnet
Døme
- i morgon på desse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Døme
- tidene av verbet

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen;
forkorta f.t.
fordrive tida
få tida til å gå;
underhalde seg
fordrive tida med lesing;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida;
de må vurdere tiltaka heile tida;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste eller rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida;
etter kvart;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
  tidleg moderne tid
2. dei siste tiåra eller hundreåra
  dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
  den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høg tid å setje i gang;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at eit tidspunkt er kome
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høg tid
  no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom;
av og til;
iblant (2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
utføre tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst;
la vere å forsere;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet;
starten av historia;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
nyare tid (1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta;
heile tida, støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 127 oppslagsord

slo 1I

Opphav

Betydning og bruk

slo 2II

Opphav

Betydning og bruk

slo 3III

Opphav

Betydning og bruk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

antakelse, antagelse

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

tvert

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå i hjel tiden

Betydning og bruk

Eksempel

til 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

uutholdelig

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 138 oppslagsord

slo 1I

Tyding og bruk

slo 1

slo 2

slo 3

slå 2

til 2

slo 1

slo 2

slo 3

slo 4

sloe 2

slå 2

til 3

tid 1