Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

skjoldete, skjoldet

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • være skjoldete i huden;
  • en skjoldete bluse
Artikkelside

skjolde

verb

Betydning og bruk

lage eller sette skjolder (1

Faste uttrykk

  • skjolde seg
    bli skjoldete
Artikkelside

skjold 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skjǫldr, opprinnelig ‘kløyvd trestykke’

Betydning og bruk

  1. plate av tre, metall eller plast med håndtak på innsiden til å dekke seg med i strid
    Eksempel
    • ta imot et hogg med skjoldet;
    • politiet hadde køller og skjold
  2. beskyttelse, vern
    Eksempel
    • være noens skjold og verge
  4. hvelvet dekke eller skall
    Eksempel
    • Norge lå en gang under et skjold av is;
    • skilpadder har skjold på rygggen
Artikkelside

prelle av

Betydning og bruk

Se: prelle
  1. gli av, støtes tilbake
    Eksempel
    • pilene prellet av mot skjoldet
  2. bli uten virkning
    Eksempel
    • foreldrenes formaninger prellet av på barna
Artikkelside

prelle

verb

Opphav

fra tysk

Faste uttrykk

  • prelle av
    • gli av, støtes tilbake
      • pilene prellet av mot skjoldet
    • bli uten virkning
      • foreldrenes formaninger prellet av på barna
Artikkelside

skjærmyssel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra italiensk scaramuccia; av gammelhøytysk scirman ‘verne seg med skjoldet’

Betydning og bruk

  1. mindre, tilfeldig trefning eller sammenstøt
  2. ordstrid, trette
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

skjold 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skjǫldr, opphavleg ‘kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

  1. plate av tre, metall eller plast med handtak på innsida til å dekkje seg med i strid
    Døme
    • ta imot eit hogg med skjoldet;
    • politiet var utstyrt med køller og skjold
  2. forsvarar, vern
    Døme
    • du er mitt skjold og verje
  4. lag som dekkjer;
    skal
    Døme
    • eingong låg Noreg under eit skjold av is;
    • sniglar med skjold på ryggen
Artikkelside

ægide

substantiv hankjønn

Uttale

egiˋde

Opphav

latin aegis, genitiv aegidis, frå gresk aigis, genitiv aigidos, truleg samanheng med aiks ‘geit’; eigenleg ‘geiteskinn’

Tyding og bruk

  1. om greske forhold: skjoldet til Zevs eller Pallas Atene
  2. i overført tyding: vern, førarskap
    Døme
    • under eins ægide
Artikkelside