Bokmålsordboka
prelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prelle | preller | prella | har prella | prell! |
| prellet | har prellet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prella + substantiv | prella + substantiv | den/det prella + substantiv | prella + substantiv | prellende |
| prellet + substantiv | prellet + substantiv | den/det prellede + substantiv | prellede + substantiv | |
| den/det prellete + substantiv | prellete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskFaste uttrykk
- prelle av
- gli av, støtes tilbake
- pilene prellet av mot skjoldet
- bli uten virkning
- foreldrenes formaninger prellet av på barna