Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

skjerp 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av skjerpe (1

Betydning og bruk

skarp, skurrende lyd som tiur frambringer under leik

skjerp 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Schurf

Betydning og bruk

sted der en leter eller har lett etter malm

skjerpe 1

verb

Opphav

av skarp (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skjerpe en kniv
  2. gjøre streng og skarp (2, 8)
    Eksempel
    • skjerpe tonen i samtalen
  3. gjøre mer oppmerksom
    Eksempel
    • skjerpe sansene
    • brukt som adjektiv:
      • et skjerpet blikk
  4. øke, styrke
    Eksempel
    • skjerpe appetitten
    • brukt som adjektiv:
      • i skjerpende retning var det mye å tilføye
  5. varme for å gjøre sprø
    Eksempel
    • skjerpe brødet
  6. om tiur under leik: frambringe en skarp, skurrende lyd

Faste uttrykk

  • skjerpe seg
    ta seg sammen;
    være mer oppmerksom

skjerpe 2

verb

Opphav

av tysk schürfen

Betydning og bruk

lete etter malm (1, 1)

Nynorskordboka 5 oppslagsord

skjerp 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skjerpe (1

Tyding og bruk

skarp, skurrande lyd som tiuren lagar når han spelar

skjerp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Schurf

Tyding og bruk

stad der ein leitar eller har leita etter malm

skjerpe 1

skjerpa

verb

Opphav

av skarp (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjerpe ein kniv
  2. gjere streng og skarp (2, 8)
    Døme
    • skjerpe tonen i samtala
  3. vere meir årvak
    Døme
    • skjerpe auge og øyre
    • brukt som adjektiv:
      • skjerpt tilsyn
  4. auke, styrkje
    Døme
    • hardt arbeid skjerper mathugen
    • brukt som adjektiv:
      • nokre moment i skjerpande retning
  5. varme for å gjere sprø
    Døme
    • skjerpe brødet
  6. om tiur under leik: lage ein skarp, skurrande lyd

Faste uttrykk

  • skjerpe seg
    ta seg saman;
    vere meir merksam

skjerpe 2

skjerpa

verb

Opphav

av tysk schürfen

Tyding og bruk

leite etter malm (1, 1)

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv