Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
72 treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
skje
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
(
ge
)
schen
Betydning og bruk
hende, finne sted
Eksempel
det
skjedde
en ulykke
gå i oppfyllelse
Eksempel
la din vilje
skje
bli til del
Eksempel
gud
skje
lov
Artikkelside
siden
2
II
,
sia
adverb
Opphav
norrønt
síðan
Betydning og bruk
senere, etterpå, etter den tid
Eksempel
siden
har jeg ikke prøvd
;
først deg,
siden
meg
så
eller
så lang tid fra noe skjedde
Eksempel
det er lenge
siden
;
for to år
siden
brukt som
preposisjon
: fra (et gitt tidspunkt)
Eksempel
jeg har bodd her
siden
nyttår
Faste uttrykk
før eller siden
på et eller annet tidspunkt
før eller siden vil det skje en ulykke
verken før eller siden
ikke på noe tidspunkt
;
aldri
verken før eller siden har hun ledd så mye
;
noe sånt har jeg aldri opplevd, verken før eller siden
Artikkelside
natt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nátt
eller
nótt
Betydning og bruk
del av døgnet da det er mørkt
Eksempel
natta
faller på
;
klokka tre i
natt
;
de er så forskjellige som
natt
og dag
;
natt
til fredag skal det bli varmt
;
om natta må lillebror ofte tisse
;
midt på svarte natta skjedde det
som etterledd i ord som
frostnatt
lørdagsnatt
tropenatt
brukt i hilsen før leggetid
Eksempel
god natt!
si god natt, og så må du legge deg
arbeidstid om natta
Eksempel
han skal jobbe natt den neste uka
Faste uttrykk
bort i/borti natta
meningsløst, helt galt, absurd
svaret er helt bort i natta
;
kompensasjonen var borti natta
gjøre natt til dag
arbeide
eller
være oppe om natta
i natt
nå i natt, natt til i dag
eller
natt til i morgen
natt og dag
døgnet rundt; hele tiden
natters tider
om natta
over natta
hele natta
la deigen stå i kjøleskapet over natta
plutselig, uten videre
konserten gjorde dem berømt over natta
;
bransjen lar seg ikke endre sånn over natta
til natta
førstkommende natt
til natta skal vi fly til Marokko
ved natt
om natta, ved nattestid
oppleve storbyen ved
natt
Artikkelside
ettid
,
ett-tid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
bestemt form
entall: tiden rundt klokka ett
Eksempel
kan vi møtes i ett-tiden på lørdag?
innbruddet skjedde ved ett-tiden natt til fredag
Artikkelside
grunnlovsendring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å endre et lands grunnlov
Eksempel
den første grunnlovsendringen i Norge skjedde i 1851
endring i grunnlov
Eksempel
grunnlovsendringen er vedtatt
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dagr
;
beslektet
med
døgn
Betydning og bruk
del av døgnet da det er lyst
Eksempel
dag
og natt
;
midt på lyse
dagen
;
dagen
gryr
;
arbeide mens det er
dag
brukt i hilsen
Eksempel
god dag!
ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
arbeide halv dag
;
være ferdig for
dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
for tre dager siden
;
om 14
dager
;
året har 365
dager
døgn som tidspunkt
;
dato
Eksempel
hver
dag
;
neste
dag
;
i
dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
en svart
dag
;
en
dag
hendte det at …
;
en vakker
dag
er alt slutt
;
her en
dag
tid akkurat nå
Eksempel
dagens
tilbud
;
dagens
rett
;
dagens
ungdom
;
dagen
i
dag
i
flertall
: brukt om tidsrom
Eksempel
i våre
dager
;
i gamle
dager
;
leve herrens glade
dager
;
det kommer dager etter disse
;
den gamle låven har sette bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i
flertall
i navn på arrangement
eller
kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
Oslodagene
Faste uttrykk
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikke skjedd
;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første
;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe
;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
på jordoverflaten
;
synleg
nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
tydelig, klart fram
konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli til; bli født
avtalen så dagens lys for 35 år siden
;
han så dagen lys på et sykehus i London
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside
da
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
på den tiden (særlig om fortid)
Eksempel
da var Norge i union med Danmark
;
fra da av ble alt bedre
deretter, så
Eksempel
da kom de til et hus
om tidspunkt i framtiden
Eksempel
da skal det bli moro
i så fall, i den sammenhengen
Eksempel
ja da så
;
da blir det verre
;
da kan det være det samme
;
hvordan da?
Nord-Norge, og da særlig Troms
likevel
,
enda
(
2
II
, 4)
,
vel
(
3
III
, 7)
,
nå
(
2
II
, 3)
Eksempel
det gikk da bra
;
jeg tror da det
;
det må da vel bedre seg
i utrop og som svar på tiltale
Eksempel
adjø, da!
nei men Per, da!
uff, da!
brukt forsterkende
Eksempel
det var da som bare …
;
så ble jeg da endelig ferdig
Faste uttrykk
der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da
;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
nå og da
en gang iblant
;
av og til
så da, så
brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside
oppklaring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å bringe klarhet i en sak
;
klarlegging,
forklaring
(1)
Eksempel
her kommer en kort oppklaring av hva som skjedde
;
politiet regner med en rask etterforskning og oppklaring av saken
i militæret:
rekognosering
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
trolig av
lavtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Betydning og bruk
i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn
;
høyere enn, større enn
;
motsatt
under
(
2
II
, 1)
Eksempel
skiltet henger
over
døra
;
bygda ligger 500 meter
over
havet
;
han er over pensjonsalderen
;
hun går i klassen
over
meg
;
styre over noen
brukt som
adverb
:
bo i etasjen
over
framfor
(1)
Eksempel
dikteren
over
alle diktere
;
menneskerettighetene går over alle andre lover
ovenfra og ned på
Eksempel
få en bøtte vann
over
seg
;
ønske vondt
over
sin neste
ovenpå
Eksempel
ha dyna over seg
;
kaste seg
over
et arbeid
;
kaste seg
over
motstanderen
på overflaten av
;
bortetter
,
langs
(2)
Eksempel
han strøk barnet
over
håret
;
folde hendene
over
brystet
;
være brun
over
hele kroppen
;
uvær
over
hele Nord-Norge
utenpå
Eksempel
ha slåbrok
over
pyjamasen
på
eller
til den andre siden av
Eksempel
stien fører
over
fjellet
;
ro over vannet
;
gå
over
gata
via
,
om
(
2
II
, 2)
Eksempel
tog til Kristiansand
over
Kongsberg
gjennom
(3)
Eksempel
holde en tale
over
radio
videre enn (noe som danner en begrensning)
Eksempel
elva gikk
over
sine bredder
;
sette seg ut
over
loven
;
det går
over
min forstand
;
over
evne
brukt som
adverb
:
koke
over
mer enn
Eksempel
det var
over
hundre deltakere i rennet
;
klokka er
over
ti
;
by
over
noen
til slutten av
;
gjennom (en viss tid)
Eksempel
bli natta
over
brukt som
adverb
: slutt, til ende
forestillingen er
over
;
uværet drev
over
brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand
eller lignende
: på grunn av, når det gjelder
Eksempel
glede seg
over
livet
;
være fornærmet
over
noe
;
sørge over noen
brukt
i forbindelse med
betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
Eksempel
tenke
over
noe
;
bli klar
over
hva som skjedde
;
holde preken
over
et bibelsted
;
lage en liste
over
hva en ønsker seg til jul
i forbindelse med
visse verb: i to stykker
Eksempel
sage
over
et tre
;
file
over
en jernstang
Faste uttrykk
gi seg over
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
nå er det over og ut for samarbeidet
snakke over seg
tale i villelse
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
våke over
ha jevnt tilsyn med
de måtte våke over den syke
Artikkelside
før en vet ordet av det
Betydning og bruk
før en får tenkt seg om
;
Se:
ord
Eksempel
vi visste ikke
ordet
av det før ulykken skjedde
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
skje
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
(
ge
)
schen
Tyding og bruk
bere til, gå føre seg, hende
det skjedde ei ulykke
bli til del
gud skje lov
Artikkelside
film
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
‘hinne’
Tyding og bruk
forteljande eller skildrande verk sett saman av ei rekkje bilete som gjev illusjon av rørsle, vanlegvis med lyd
Døme
spele inn film
;
hendinga finst på film
;
det skjer berre på film
som etterledd i ord som
dokumentarfilm
kortfilm
reklamefilm
spelefilm
stumfilm
teiknefilm
filmkunst
Døme
interessa for norsk film er aukande
remse av lysvart materiale for opptak av bilete
Døme
setje inn film i kameraet
;
framkalle filmen
hinne
(3)
som etterledd i ord som
plastfilm
Faste uttrykk
gå til filmen
bli
filmarbeidar
, særleg filmskodespelar
sakte film
film som er spela inn i sakte tempo
;
jamfør
slow motion
(1)
det at noko går føre seg i sakte tempo
;
jamfør
slow motion
(2)
alt rundt henne skjedde i sakte film
Artikkelside
sakte film
Tyding og bruk
Sjå:
film
film som er spela inn i sakte tempo
;
jamfør
slow motion
(1)
det at noko går føre seg i sakte tempo
;
jamfør
slow motion
(2)
Døme
alt rundt henne skjedde i sakte film
Artikkelside
den dag i dag
Tyding og bruk
ennå
;
Sjå:
dag
,
den
Døme
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
ulykke
,
ulukke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlykka
;
frå
lågtysk
ungelucke
Tyding og bruk
hending som valdar stor skade
;
alvorleg uhell, katastrofe
Døme
bil
ulykke
;
fly
ulykke
;
gruve
ulykke
;
trafikk
ulykke
;
bli utsett for ei
ulykke
;
det kom store
ulykker
over landet
;
når ulykka er ute
;
ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
Døme
det er ei
ulykke
å vekse opp i slummen
;
det er inga
ulykke
om vi må vente litt
;
ulykka er at middelet ikkje finst
;
føre
ulykke
over nokon
Faste uttrykk
ei ulykke kjem sjeldan aleine
når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
gjere ei ulykke på
skade (noko(n)); tyne (nokon)
kome i ulykka
(m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
til all ulykke
ulykkelegvis
Artikkelside
på open gate
Tyding og bruk
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
;
Sjå:
gate
,
open
Døme
ranet skjedde på open gate
Artikkelside
open
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Tyding og bruk
ikkje lukka eller stengd
Døme
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Døme
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Døme
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Døme
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
arbeide for eit ope samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(2)
Døme
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Døme
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Artikkelside
metonymisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
metonymi
Døme
i setninga ‘Hitler invaderte Polen’ er ‘Hitler’ brukt metonymisk for å seie at invasjonen skjedde etter ordre frå han
Artikkelside
middag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
miðdagr
Tyding og bruk
midten av dagen, ikring klokka tolv
;
tid da ein et
middag
(2)
Døme
det skjedde ved laurdag middag
som etterledd i ord som
ettermiddag
føremiddag
hovudmåltid midt på dagen
eller
seinare
Døme
ete middag
;
ha småsei til middag
;
be nokon på middag
som etterledd i ord som
festmiddag
gallamiddag
Faste uttrykk
ikkje hugse frå klokka tolv til middag
vere gløymsk
sove/kvile middag
ta ein kvil etter
middag
(2)
;
middagskvil
dei vaksne sov middag medan dei små leikte
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100