Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

skikket, skikka

adjektiv

Opphav

av skikke

Betydning og bruk

Eksempel
  • være godt skikket til en oppgave
Artikkelside

skikke

verb

Opphav

fra lavtysk ‘ordne, innrette’

Betydning og bruk

Eksempel
  • skikke et bud

Faste uttrykk

  • skikke seg
    • oppføre seg
      • han skikket seg vel
    • ordne seg
      • det skikket seg så heldig
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

skikke

skikka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘lage til, ordne’

Tyding og bruk

Døme
  • skikke eit brev

Faste uttrykk

  • skikke seg
    te seg
    • ho skikka seg vel
Artikkelside

skikka

adjektiv

Opphav

av skikke

Tyding og bruk

Døme
  • vere godt skikka til arbeidet
Artikkelside

tenestedyktig, tenestdyktig

adjektiv

Tyding og bruk

skikka til offentleg teneste
Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside

får

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; norrønt fær

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • svart får
    medlem av ei større gruppe som gjer val som fører skam over gruppa
    • for resten av familien var ho eit svart får;
    • han var lenge familiens svarte får, men skikka seg etter kvart
Artikkelside

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Tyding og bruk

  1. som har dei naudsynlege føresetnadene og eigenskapane;
    skikka, eigna
    Døme
    • kvalifiserte søkjarar;
    • kvalifisert arbeidskraft;
    • ho er godt kvalifisert
  2. som byggjer på kunnskap eller erfaring
    Døme
    • ein kvalifisert hypotese;
    • dette er kvalifisert gjetting frå mi side

Faste uttrykk

Artikkelside

hendt

adjektiv

Opphav

norrønt hentr ‘med hender, høveleg, nyttig’; av hand

Tyding og bruk

  1. flink med hendene;
    Døme
    • ein hendt snikkar
  2. høveleg eller skikka til noko
    Døme
    • eg er ikkje hendt til det

Faste uttrykk

  • hendt som høver
    skikka til både det eine og det andre;
    budd på noko av kvart;
    som tek alt som det fell seg
  • like hendt
Artikkelside

habilitere

habilitera

verb

Opphav

av mellomalderlatin habilitare; av latin habilis

Tyding og bruk

gjere skikka;

Faste uttrykk

  • habilitere seg
    syne seg dugande til noko;
    kvalifisere seg til ei stilling
Artikkelside

dugeleggjere, dugleggjere

dugeleggjera, dugleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Faste uttrykk

  • dugeleggjere seg
    gjere seg skikka til eit arbeid eller liknande; kvalifisere seg
Artikkelside

vurderingssak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sak ein lyt avgjere etter beste skjøn
Døme
  • kven av dei to kandidatane som er best skikka, er ei vurderingssak
Artikkelside
Side 1 av 3