Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Eksempel
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Eksempel
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Eksempel
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • ikke sant
    • brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    • brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er

sann 2

adverb

Opphav

av sann (1

Betydning og bruk

  1. brukt som en slags bekreftelse eller forsikring etter et utsagn
    Eksempel
    • nei takk sann;
    • det er ikke så greit sann;
    • akk ja sann
  2. brukt i uttrykk for munterhet eller overraskelse
    Eksempel
    • hei sann!

sanne

verb

Opphav

norrønt sanna

Betydning og bruk

erkjenne sannheten av
Eksempel
  • du kommer til å sanne mine ord;
  • jeg måtte sanne at han hadde rett

ekte 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘ekteskapelig, legitim’

Betydning og bruk

  1. som er det som det gir seg ut for;
    Eksempel
    • ekte perler;
    • ekte marsipan;
    • brevet er ekte;
    • en ekte Picasso;
    • ekte glede
  2. Eksempel
    • et ekte mannfolk
  3. som svarer helt til betegnelsen;
    Eksempel
    • en ekte venn
  4. eldre betegnelse for barn født i ekteskap;

Faste uttrykk

løgnaktig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har det med å lyve;
    Eksempel
    • et løgnaktig menneske
  2. som ikke er sann;
    Eksempel
    • løgnaktige beskyldninger

ikke sant

Betydning og bruk

Se: ikke, sann
  1. brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
    Eksempel
    • problemet er løst, ikke sant?
  2. brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
    Eksempel
    • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?

sant for dyden!

Betydning og bruk

sant å si

Betydning og bruk

oppriktig talt;
Se: sann

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn

sannhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være sann (1, 1);
    samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • tvile på sannheten i en påstand;
    • medføre sannhet;
    • i sannhet et prektig menneske
  2. utsagn eller fortelling som stemmer med virkeligheten
    Eksempel
    • holde seg til sannheten;
    • fortelle noen sannheten;
    • absolutt sannhet;
    • filosofiske sannheter
  3. oppriktighet, ærlighet
    Eksempel
    • tjene Herren i sannhet;
    • leve i sannhet

Faste uttrykk

  • et sannhetens ord
    refsende, alvorlig utsagn
  • forvalte sannheten
    kunne definere hva som er den riktige oppfatningen av en sak
    • det er forfatterens oppgave å forvalte sannheten;
    • ha monopol på å forvalte sannheten

Nynorskordboka 46 oppslagsord

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med det røynlege;
    korrekt, rett
    Døme
    • ei sann historie;
    • seie som sant er;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • det er sant at bygget er rive
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
    Døme
    • det var sant, eg skulle på møte
  3. ekte, røynleg, verkeleg
    Døme
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  4. i stadfestingar og eidar
    Døme
    • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
  5. brukt i uttrykk for overrasking
    Døme
    • nei, det er ikkje sant!
  6. truverdig, ærleg
    Døme
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

  • ikkje sant
    • brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    • brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
  • sant for dyden!
  • sant å seie
    ærleg talt
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

sann 2

adverb

Opphav

av sann (1

Tyding og bruk

brukt som ei slags stadfesting og liknande etter ei utsegn
Døme
  • det er ikkje så greitt sann;
  • akk ja sann!
  • nei takk sann

sanne

sanna

verb

Opphav

norrønt sanna

Tyding og bruk

  1. røyne at noko er sant;
    Døme
    • få sanne det som var sagt;
    • eg måtte sanne at ho hadde rett
  2. vere ved, vedkjenne seg
    Døme
    • sanne syndene sine

Faste uttrykk

  • sanne etter
    tale ein etter munnen;
    vere samd i alt

sannsynleg

adjektiv

Opphav

etter tysk; av sann (1

Tyding og bruk

  1. rimeleg, truleg
    Døme
    • ei sannsynleg forklaring
  2. som ein kan vente seg
    Døme
    • ei sannsynleg løysing

skipsur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ur (2 som på skip i oversjøisk fart ein stiller slik at det viser sann soltid på den staden skipet er

sigersglede

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

glede over å ha vunne noko
Døme
  • vise sann sigersglede etter triumfen

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (3), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier

fryd

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt frygð ‘prakt’

Tyding og bruk

glede, frygd
Døme
  • alt er berre fryd og glede;
  • det er ein fryd å sjå;
  • dei hylte i skrekkblanda fryd;
  • det skal vere meg ein sann fryd å skrive dette

Faste uttrykk

  • ein fryd for auga
    vakkert å sjå på
    • her var det rydda og stelt så det var ein fryd for auga

boolsk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den engelske matematikaren G. Boole, 1815–1864

Tyding og bruk

i matematikk og logikk: som har to moglege verdiar for variablar, kalla ‘sann’ eller ‘usann’, og uttrykt som 1 eller 0
Døme
  • ‘og’ og ‘eller’ er boolske operatorar

Faste uttrykk

  • boolsk algebra
    algebra som tek i bruk logiske operatorar

ærleg

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein ærleg og tru tenar;
    • tene pengar på ærleg vis
  2. som ikkje lyg, sann, truverdig, oppriktig
    Døme
    • vere ærleg mot ein;
    • seie si ærlege meining
    • i uttrykk:
  3. som adverb: retteleg, verkeleg
    Døme
    • dette hadde han ærleg fortent

Faste uttrykk

  • ærleg talt
    når sanninga skal seiast
    • eg veit ærleg talt ikkje korleis det skal gå