Bokmålsordboka
sannhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sannhet | sannheten | sannheter | sannhetene |
| hunkjønn | ei/en sannhet | sannheta | ||
Betydning og bruk
- det å være sann
Eksempel
- i sannhet et prektig menneske – sannelig, virkelig;
- medføre sannhet – være sann, til å stole på;
- tvile på sannheten i en påstand
- utsagn, beretning som stemmer med virkeligheten
Eksempel
- filosofiske sannheter;
- absolutt sannhet;
- si, fortelle (en) sannheten – også, si sin mening uten omsvøp;
- holde seg til sannheten
- oppriktighet, ærlighet
Eksempel
- leve i sannhet;
- tjene Herren i sannhet
Faste uttrykk
- et sannhetens ord(si) et refsende, alvorlig ord (til noen)