Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
147 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

samtale 2

verb

Betydning og bruk

snakke sammen;
ha en samtale (1;
prate, konversere
Eksempel
  • de samtalte en stund om saken
Artikkelside

samtale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt samtala; jamfør sam- og tale (1

Betydning og bruk

muntlig utveksling av tanker, meninger, opplysninger eller lignende;
det å snakke sammen;
Eksempel
  • innlede en samtale med noen;
  • komme i samtale med noen;
  • blande seg i samtalen;
  • samtalen gikk livlig
Artikkelside

sokratisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder, bygger på eller minner om Sokrates

Faste uttrykk

  • sokratisk metode
    metode som gjennom spørsmål og samtale får noen til å trekke egne slutninger og oppnå større innsikt
Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakke med hverandre;
    • snakke på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    • henvende seg til
    • irettesette
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
Artikkelside

snakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk snack

Betydning og bruk

  1. det å snakke;
    prat, samtale
    Eksempel
    • gi seg i snakk med noen;
    • komme i snakk med noen;
    • oppholde noen med snakk
  2. rykte, sladder
    Eksempel
    • snakket går om dem på bygda
  3. tøv, tøys
    Eksempel
    • hva er det for snakk?

Faste uttrykk

  • være snakk om
    dreie seg om;
    være tale om
    • der er ikke snakk om å gjøre endringer
Artikkelside

prat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gemyttlig samtale, passiar, snakk
    Eksempel
    • komme i prat med;
    • skal vi ta oss en prat?
    • praten gikk om avling og priser
  2. løst snakk, sludder
    Eksempel
    • det er bare prat;
    • prat blant bygdefolket
Artikkelside

øye 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk øje; norrønt auga

Betydning og bruk

  1. sanseorgan for syn, særlig brukt om den fremre, synlige delen
    Eksempel
    • ha vondt i øyet;
    • åpne øynene;
    • ha rødsprengte øyne;
    • få tårer i øynene;
    • være blind på det ene øyet;
    • hun hadde store, brune øyne
  2. synsevne, synssans
    Eksempel
    • ha gode, dårlige øyne
  3. uttrykk i øynene
    Eksempel
    • melankolske øyne;
    • livlige øyne;
    • en artist med glimt i øyet;
    • han har så snille øyne
  4. Eksempel
    • så langt øyet kan nå;
    • ikke få øynene fra;
    • deres øyne møttes
  5. oppfatning, synsmåte
    Eksempel
    • være viktig i egne øyne;
    • en viktig sak i noens øyne;
    • et positivt resultat sett med norske øyne;
    • se en sak med nye øyne
  6. merke eller flekk som ligner et øye (1, 1);
    jamfør smørøye
    Eksempel
    • øynene på en potet;
    • terningen viste fem øyne
  7. jamfør nåløye og kuøye
    Eksempel
    • en nål med stort øye;
    • øyet på en kvernstein;
    • stormens øye

Faste uttrykk

  • blått øye
    blått merke rundt øyet (etter slag eller lignende)
  • det onde øyet
    blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker eller dyr
    • beskytte seg mot det onde øyet;
    • kaste det onde øyet på noen
  • falle i øynene
    være påfallende
  • få øye på
    oppdage, se
  • få øynene opp for
    bli klar over
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha et godt øye til
    ha positive følelser for;
    like (noen) svært godt
  • ha for øye
    ha planer om;
    ha til hensikt;
    være bevisst på
    • bare ha ett mål for øye;
    • ha barnets beste for øye
  • ha øye for
    ha sans for;
    ha oppmerksomheten rettet mot
  • ha øynene med seg
    være årvåken
  • holde øye med
    passe på;
    følge med på
    • holde øye med bagasjen;
    • holde øye med hva som skjer
  • ikke noe for øyet
    lite pen
  • ikke tro sine egne øyne
    være svært overrasket
  • ikke ville se for sine øyne
    ikke ville møte
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • se noe i øynene
    være forberedt på noe;
    innse
    • se nederlaget i øynene
  • se noen i øynene
    møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
    • ikke våge å se folk i øynene
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • ta til seg øynene
    flytte blikket bort fra (noe)
  • under fire øyne
    på tomannshånd
    • en samtale under fire øyne
  • øye for øye, tann for tann
    hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside

innlate

verb

Opphav

jamfør late (1

Faste uttrykk

  • innlate seg med noen
    innlede en samtale eller en forbindelse med noen, særlig med noen som har dårlig ord på seg
    • innlate seg med fremmede;
    • det er straffbart å innlate seg med en fremmed makt
  • innlate seg på noe
    begynne på eller delta i noe, særlig noe farefullt eller betenkelig;
    begi seg ut på, gi seg i kast med
    • innlate seg på et samarbeid;
    • innlate seg på spekulasjoner;
    • de innlot seg på narkotikahandel
Artikkelside

forsone

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og sone (2

Betydning og bruk

bli enige, komme overens;
Eksempel
  • ektefellene ble forsonet;
  • forsones med søsknene sine
  • brukt som adjektiv:
    • holde et forsonende innlegg;
    • en forsonende samtale

Faste uttrykk

  • forsone seg med
    slå seg til ro med;
    avfinne seg med, akseptere
    • forsone seg med skjebnen sin
Artikkelside

forbi

preposisjon

Opphav

fra lavtysk ‘ved siden av og foran’; av for- (1

Betydning og bruk

  1. fram ved siden av og lenger fram enn
    Eksempel
    • slippe noen forbi;
    • gå forbi noen
    • brukt som adverb
      • slippe noen forbi
  2. brukt som adverb: over, omme
    Eksempel
    • den tiden er forbi

Faste uttrykk

  • gjøre det forbi
    gjøre slutt på et kjærlighetsforhold
  • gå forbi
    • passere noe eller noen
      • jeg gikk forbi henne på gata;
      • de gikk forbi huset
    • passere i rekkefølge, ansettelse, opprykk eller lignende;
      jamfør forbigått
  • gå hus forbi
    ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
    • jentenes prestasjoner har gått hus forbi;
    • navnet gikk meg hus forbi
  • ikke til å komme forbi
    ikke til å unngå
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
Artikkelside

Nynorskordboka 77 oppslagsord

samtale 2

samtala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

snakke saman;
talast ved;
ha ei samtale (1;
prate, konversere
Døme
  • samtale om åndelege ting;
  • samtale seg imellom
Artikkelside

samtale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt samtala; jamfør sam- og tale (1

Tyding og bruk

munnleg utveksling av tankar, meiningar, opplysningar eller liknande;
det å snakke saman;
Døme
  • ha ei samtale med nokon;
  • kome i samtale med;
  • blande seg i samtala;
  • samtala gjekk livleg
Artikkelside

åndeleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Tyding og bruk

  1. som gjeld kjenslelivet;
    til skilnad frå lekamleg (1), sanseleg (1)
    Døme
    • han er eit dugande menneske både åndeleg og kroppsleg
  2. som har med religion å gjere;
    motsett verdsleg (2)
    Døme
    • åndelege songar;
    • samtale om åndelege ting
  3. som gjeld bruk av intellekt og skaparevne
    Døme
    • kunstnarisk eller anna åndeleg verksemd

Faste uttrykk

  • åndeleg føde
    noko som tener til inspirasjon
Artikkelside

usnakka

adjektiv

Faste uttrykk

  • ikkje ha noko usnakka med
    • ikkje ha lyst eller interesse av samtale
      • slike keisame folk har han ikkje noko usnakka med
    • ikkje ha noko uoppgjort eller uteståande med;
      vere overeins eller forsona med
      • ho hadde ikkje noko usnakka med mora då ho døydde
Artikkelside

sokratisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, byggjer på eller minner om Sokrates

Faste uttrykk

  • sokratisk metode
    metode som gjennom spørsmål og samtale får nokon til å trekkje eigne slutningar og oppnå større innsikt
Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko storfelt
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere (godt, dårleg) for si sak
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
    • irettesetje
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
Artikkelside

snakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk snack

Tyding og bruk

  1. det å snakke;
    prat, samtale
    Døme
    • gje seg i snakk med nokon;
    • kome i snakk med nokon;
    • ikkje ville høyre snakk om betaling
  2. rykte, sladder
    Døme
    • fare med laust snakk
  3. tøv, tøys
    Døme
    • kom ikkje her med snakk

Faste uttrykk

  • vere snakk om
    dreie seg om;
    vere tale om
    • det er ikkje snakk om ei alvorleg ulukke
Artikkelside

prat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. uformell samtale;
    drøs, svall, passiar
    Døme
    • kome i prat med;
    • slå av ein prat med;
    • vi må ta oss ein prat
  2. laust snakk;
    tøv, vas, vrøvl, sludder
    Døme
    • det er berre prat;
    • prat på bygda
Artikkelside

opne

opna

verb

Opphav

norrønt opna; jamfør open

Tyding og bruk

  1. gjere open
    Døme
    • opne døra;
    • opne brevet;
    • ho opna jakka;
    • han opnar fisken for å ta ut innvolane
  2. gjere tilgjengeleg;
    Døme
    • opne vegen for biltrafikk;
    • opne konto i ein bank;
    • opne ei ny bru
  3. Døme
    • kafeen opnar om føremiddagen
  4. gå i gang med;
    byrje
    Døme
    • opne butikk;
    • opne ei samtale;
    • opne eit møte;
    • opne skuledagen med song

Faste uttrykk

  • opne for
    gjere mogleg;
    godta
    • vedtaket opnar for at senteret kan byggjast
  • opne munnen
    byrje å snakke
    • elevar som ikkje vågar å opne munnen
  • opne seg
    • om landskap: vide seg ut
      • dalen opnar seg
    • bli tilgjengeleg
      • ei ny von har opna seg for henne
    • tru seg utan atterhald til nokon
      • ho opna seg for læraren
    • gjere seg mottakeleg
      • opne seg for synspunkta til motparten
Artikkelside

innlate

innlata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør late (1

Faste uttrykk

  • innlate seg med nokon
    byrje ei samtale eller eit samband med nokon, særleg med nokon som har dårleg ord på seg
    • ho innlét seg med ein alkoholikar
  • innlate seg på noko
    byrje på eller ta del i noko, særleg noko farefullt eller tvilsamt;
    gje seg inn på, gje seg i kast med
    • innlate seg på ein diskusjon;
    • styremaktene innlét seg på utpressing
Artikkelside
Side 1 av 8