Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
156 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

samtale 2

verb

Betydning og bruk

snakke sammen;
ha en samtale (1;
prate, konversere
Eksempel
  • de samtalte en stund om saken
Artikkelside

samtale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt samtala; jamfør sam- og tale (1

Betydning og bruk

muntlig utveksling av tanker, meninger, opplysninger eller lignende;
det å snakke sammen;
Eksempel
  • innlede en samtale med noen;
  • komme i samtale med noen;
  • blande seg i samtalen;
  • samtalen gikk livlig
Artikkelside

åpne

verb

Opphav

norrønt opna; jamfør åpen

Betydning og bruk

  1. gjøre åpen
    Eksempel
    • åpne frakken;
    • han åpnet døra forsiktig;
    • åpne fisken for å ta ut innvollene;
    • hun åpner brevet med kniv;
    • hvem har åpnet vinduet?
  2. gjøre tilgjengelig;
    Eksempel
    • åpne veien for biltrafikk;
    • åpne konto i en bank;
    • åpne en ny bru
  3. Eksempel
    • kafeen åpner klokka ni
  4. gå i gang med;
    begynne
    Eksempel
    • åpne butikk;
    • åpne en samtale;
    • åpne et møte;
    • åpne skoledagen med sang

Faste uttrykk

  • åpne for
    gjøre mulig;
    godta
    • åpne for eggdonasjon;
    • planen åpnet for at oljeselskapene fikk tilgang til Barentshavet
  • åpne munnen
    begynne å snakke
    • du må tenke før du åpner munnen
  • åpne seg
    1. om landskap: vide seg ut
      • dalen åpnet seg foran dem
    2. bli tilgjengelig
      • en unik mulighet har åpnet seg
    3. betro seg til noen
      • han åpnet seg for moren
    4. gjøre seg mottakelig
      • åpne seg for motpartens synspunkter
Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke med hverandre;
    • vi snakket sammen på telefon;
    • jeg snakker på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk;
    • snakk høyere!
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    1. henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    2. irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside

prat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gemyttlig samtale;
    passiar, snakk
    Eksempel
    • komme i prat med;
    • skal vi ta oss en prat?
    • praten gikk om avling og priser
  2. løst snakk;
    sludder
    Eksempel
    • det er bare prat;
    • prat blant bygdefolket

Faste uttrykk

  • slå av en prat
    snakke gemyttlig
    • slå av en prat med naboen på butikken
Artikkelside

åndelig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Betydning og bruk

  1. som gjelder følelseslivet;
    til forskjell fra legemlig (1), sanselig (1)
    Eksempel
    • være godt utrustet både åndelig og kroppslig
  2. som har med religion å gjøre;
    motsatt verdslig (2)
    Eksempel
    • åndelige sanger;
    • samtale om åndelige ting
  3. som gjelder bruk av intellekt og skaperevne
    Eksempel
    • han har vært i åndelig virksomhet, lest bøker og skrevet dikt

Faste uttrykk

  • åndelig føde
    noe som tjener til inspirasjon
Artikkelside

fortrolig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som en betror seg til;
    som en har gjensidig tillit til;
    Eksempel
    • de er fortrolige venner;
    • sitte i fortrolig samtale
    1. brukt som substantiv:
      • hun er min fortrolige
  2. kjent med;
    vant til;
    inne i
    Eksempel
    • gjøre seg fortrolig med forholdene;
    • han blir aldri fortrolig med klassisk musikk
  3. som ikke skal gjøres videre kjent, hemmelig (1), konfidensiell
    Eksempel
    • fortrolige dokumenter
Artikkelside

gemyttlighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være gemyttlig;
Eksempel
  • en samtale i all gemyttlighet
Artikkelside

trøttende, trettende 1

adjektiv

Betydning og bruk

som gjør en trøtt og lei;
Eksempel
  • arbeidet ble trøttende i lengden;
  • en trøttende samtale
Artikkelside

sufflere

verb

Opphav

fra fransk; av latin ‘blåse’

Betydning og bruk

  1. hjelpe skuespillere med å huske replikkene ved å hviske dem
    Eksempel
    • under premieren måtte han sufflere skuespilleren flere ganger
  2. i overført betydning: komme med supplerende kommentarer eller innspill i en samtale eller lignende
    Eksempel
    • rådgiveren sufflerte landbruksministeren mot slutten av intervjuet
Artikkelside

Nynorskordboka 81 oppslagsord

samtale 2

samtala

verb
kløyvd infinitiv: samtala

Tyding og bruk

snakke saman;
talast ved;
ha ei samtale (1;
prate, konversere
Døme
  • samtale om åndelege ting;
  • samtale seg imellom
Artikkelside

samtale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt samtala; jamfør sam- og tale (1

Tyding og bruk

munnleg utveksling av tankar, meiningar, opplysningar eller liknande;
det å snakke saman;
Døme
  • ha ei samtale med nokon;
  • kome i samtale med;
  • blande seg i samtala;
  • samtala gjekk livleg
Artikkelside

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

  1. samtale, drøfting
    Døme
    • i den offentlege diskursen;
    • han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
  2. i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
  3. samanhengande rekkje med utsegner, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
    Døme
    • fri og open teologisk diskurs;
    • den rasjonelle diskursen stoppar her
Artikkelside

ikkje ha noko usnakka med

Tyding og bruk

Sjå: usnakka
  1. ikkje ha lyst eller interesse av samtale
    Døme
    • slike keisame folk har han ikkje noko usnakka med
  2. ikkje ha noko uoppgjort eller uteståande med;
    vere overeins eller forsona med
    Døme
    • ho hadde ikkje noko usnakka med mora då ho døydde
Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke med kvarandre;
    • vi har ikkje snakka saman på lenge;
    • eg snakkar på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar;
    • har du snakka med faren din i dag?
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakk høgare!
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    1. vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    2. irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside

prate

prata

verb
kløyvd infinitiv: prata

Tyding og bruk

  1. samtale uformelt;
    Døme
    • dei prata om gamle dagar;
    • prate politikk;
    • kva pratar du om no?
    • eg prata med sjefen i går
  2. Døme
    • prate noko bort;
    • prate tull
Artikkelside

innlate

innlata

verb
kløyvd infinitiv: innlata

Opphav

jamfør late (1

Faste uttrykk

  • innlate seg med nokon
    byrje ei samtale eller eit samband med nokon, særleg med nokon som har dårleg ord på seg
    • ho innlét seg med ein alkoholikar
  • innlate seg på noko
    byrje på eller ta del i noko, særleg noko farefullt eller tvilsamt;
    gje seg inn på, gje seg i kast med
    • innlate seg på ein diskusjon;
    • styremaktene innlét seg på utpressing
Artikkelside

prat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. uformell samtale;
    drøs, svall, passiar
    Døme
    • kome i prat med;
    • slå av ein prat med;
    • vi må ta oss ein prat
  2. laust snakk;
    tøv, vas, vrøvl, sludder
    Døme
    • det er berre prat;
    • prat på bygda

Faste uttrykk

  • slå av ein prat
    snakke gemyttleg
    • slå av ein prat med kollegaen
Artikkelside

koseprate

koseprata

verb
kløyvd infinitiv: koseprata

Tyding og bruk

  1. føre lett samtale;
    jamfør koseprat (1)
  2. føre samtale som unngår konflikttema;
    jamfør koseprat (2)
Artikkelside

fortruleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. merkt av gjensidig tillit;
    Døme
    • dei er fortrulege vener;
    • ha ein fortruleg samtale
    • brukt som substantiv:
      • mennene er hans fortrulege
  2. kjend med;
    inne i, van med
    Døme
    • gjere seg fortruleg med forholda;
    • eg blir aldri fortruleg med den nye maskinen
  3. som ikkje skal gjerast vidare kjent;
    Døme
    • fortrulege dokument
Artikkelside