Nynorskordboka
samtale 2
samtala
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å samtalaå samtale | samtalarsamtaler | samtalte | har samtalt | samtal! |
| samtalar | samtala | har samtala | samtal!samtala!samtale! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| samtalt + substantiv | samtalt + substantiv | den/det samtalte + substantiv | samtalte + substantiv | samtalande |
| samtala + substantiv | samtala + substantiv | den/det samtala + substantiv | samtala + substantiv | |
Tyding og bruk
tale, snakke saman, talast ved;
Døme
- samtale om åndelege ting;
- samtale seg imellom