Nynorskordboka
konversere
konversera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konverseraå konversere | konverserer | konverserte | har konversert | konverser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| konversert + substantiv | konversert + substantiv | den/det konverserte + substantiv | konverserte + substantiv | konverserande |
Opphav
av latin conversari ‘omgåast’Tyding og bruk
føre ei (underhaldande) samtale med
Døme
- konversere gjestene