Bokmålsordboka
samtale 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å samtale | samtaler | samtalte | har samtalt | samtal! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| samtalt + substantiv | samtalt + substantiv | den/det samtalte + substantiv | samtalte + substantiv | samtalende |
Betydning og bruk
tale, snakke sammen, konversere
Eksempel
- de samtalte en stund om saken