Nynorskordboka
nyttig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| nyttig | nyttig | nyttige | nyttige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| nyttigare | nyttigast | nyttigaste |
Opphav
jamfør norrønt nýtr ‘nyttig’Tyding og bruk
som gjer eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Døme
- ein nyttig samfunnsborgar;
- ei nyttig oppfinning;
- ho gjev alltid nyttige råd
- som etterledd i ord som
- matnyttig
- nevenyttig
Faste uttrykk
- gjere seg nyttighjelpe til
- nyttig idiotnaiv person som let seg utnytte av andre personar eller grupper
- professoren er vorten ein nyttig idiot for fundamentalistane