Bokmålsordboka
tillit
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tillit | tilliten | tilliter | tillitene |
| hunkjønn | ei/en tillit | tillita | ||
Opphav
norrønt tillit ‘syn, hensyn, respekt’, av líta ‘se’Betydning og bruk
sterk følelse av eller tro på at noen eller noe er til å stole på;
Eksempel
- ha full tillit til noen;
- vise noen tillit;
- gjensidig tillit;
- han takket for tilliten