Bokmålsordboka
trøttende, trettende 1
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trettende | trettende | trettende | trettende |
| trøttende | trøttende | trøttende | trøttende |
Betydning og bruk
som gjør en trøtt og lei, kjedelig, uinteressant
Eksempel
- arbeidet ble trøttende i lengden;
- en trøttende samtale