Avansert søk

135 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

rute 3

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • rute opp et ark

rute 4

verb

Opphav

av rute (2, jamfør ruter (2

Betydning og bruk

styre elektronisk trafikk i en bestemt retning
Eksempel
  • nødsamtalen blir automatisk rutet til nærmeste politistasjon

rute 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. firkantet flate eller felt;
    firkant
    Eksempel
    • rutene på et sjakkbrett
  2. Eksempel
    • alle rutene var knust

rute 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin rupta (via) ‘ryddet, banet (vei)'

Betydning og bruk

  1. fastsatt vei som person eller transportmiddel skal følge (til bestemte tider)
    Eksempel
    • SAS flyr ruten Oslo–New York;
    • legge opp en rute for ferieturen

Faste uttrykk

  • holde ruten
  • i rute
    • fram og tilbake mellom to steder til bestemte tider
      • båten gikk i rute mellom Bergen og Stavanger
    • som kommer (eller går) til fastsatt tid
      • toget er i rute
    • på et bestemt trinn i en prosess i rett tid
      • arbeidet er i rute

vindu

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vindauga, opprinnelig ‘vindøye, lufthull’

Betydning og bruk

  1. åpning i vegg eller tak på bygning, kjøretøy eller lignende
    Eksempel
    • et hus med store vinduer;
    • det trekker fra vinduet;
    • se ut av vinduet;
    • sette seg på en plass med vindu;
    • høre fuglekvitter utenfor vinduet
  2. karm (1) fylt med glass (1) som er festet i et vindu (1);
    Eksempel
    • åpne vinduet;
    • sitte lent mot vinduet;
    • knuse vinduet;
    • det er en sprekk i vinduet
  3. noe som ligner et vindu (1)
    Eksempel
    • vindu på konvolutt;
    • vindu på måleinstrument
  4. avgrenset rute på skjerm som inneholder grensesnittet til et dataprogram
    Eksempel
    • åpne et nytt vindu i nettleseren;
    • ha mange vinduer åpne;
    • jobbe i flere vinduer samtidig
  5. tidsavgrenset mulighet eller åpning;
    Eksempel
    • vi har bare et kort vindu der forholdene ligger til rette;
    • utøveren har et kort vindu til å prestere

Faste uttrykk

  • kaste penger ut av vinduet
    bruke penger til ingen nytte

vindusrute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør rute (1

Betydning og bruk

godsrute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av gods og rute (2

Betydning og bruk

rute (2 som brukes til transport av gods (3)
Eksempel
  • kjøre godsruten;
  • de måtte legge ned godsruten til sjøs

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind;
    reise eller frakte med seilskip eller annet fartøy
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt;
    • de seilte langs land;
    • seile langs hele kysten;
    • vil du seile meg over fjorden?
    • seile etter landemerker
  2. være regelmessig (i rute) på sjøen
    Eksempel
    • han seilte i fem år som stuert;
    • båten seiler på Sør-Amerika
  3. flyte, drive med vind og strøm
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  4. fare glidende gjennom lufta;
    flyte på vinger, sveve (1)
    Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå;
    • papirflyet seilte gjennom klasserommet;
    • ballen seilte rett over målet;
    • måken kom seilende inn vinduet
  5. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen;
    • ølglasset seilte nedover bardisken;
    • bøkene kom seilende inn på skrivebordet mitt
  6. Eksempel
    • han seiler gjennom rommet;
    • fruen kom seilende inn
  7. Eksempel
    • seile over ende;
    • hun seilte rett i seng
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt fra en ting til en annen
    Eksempel
    • han seiler gjennom livet;
    • hun seilte fra en jobb til den neste

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile akterut
    ikke holde følge med;
    falle eller ligge etter;
    bli akterutseilt (2);
    sakke akterut
    • gruppa seiler akterut i lønnskampen;
    • laget har seilt akterut i kampen om gullet
  • seile i medvind
    ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt
    • handelsflåten seilte inn store penger
  • seile opp
    ha framgang;
    bli (mer) kjent og populær
    • hun seiler opp som den nye favoritten til statsministerposten

skipsterminal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stoppested for skip (i rute- eller linjefart) der det er kaianlegg med lagerhus

trasé, trase 3

substantiv hankjønn

Uttale

trase´

Opphav

av fransk tracer ‘trekke’; samme opprinnelse som trasere

Betydning og bruk

  1. linje stukket ut for vei, kraftledning eller lignende
    Eksempel
    • foreslå ny trasé for hovedveien
  2. rute som noen følger
    Eksempel
    • skiløperne går en bratt trasé;
    • bussen følger sin vestlige trasé

Nynorskordboka 72 oppslagsord

rute 3

ruta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • rute opp eit ark

rute 4

ruta

verb

Opphav

av rute (2, jamfør ruter (2

Tyding og bruk

styre elektronisk trafikk i ei viss lei
Døme
  • naudsamtalene blir ruta til den nærmaste sentralen

rute 5

ruta

verb

Opphav

truleg av lågtysk ruten ‘flakke ikring og røve’; òg samanheng med norrønt hrióta ‘fare fram’

Tyding og bruk

tumle, bråke, ståke, svire

rute 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. firkanta flate eller felt;
    firkant
    Døme
    • rutene på sjakkbrettet
  2. Døme
    • knuse ei rute

rute 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin rupta (via) ‘rydda (veg)'

Tyding og bruk

  1. fastsett veg (som person eller transportmiddel skal følgje til visse tider)
    Døme
    • SAS flyg ruta Oslo–New York;
    • leggje opp ruta for ferieturen

Faste uttrykk

  • halde ruta
  • i rute
    • fram og tilbake mellom to stader til visse tider
      • bussen går i rute mellom Oslo og Hønefoss
    • som kjem (eller går) til fastsett tid
      • ferja er i rute
    • på eit visst steg i ein prosess i rett tid
      • arbeidet er i rute

vindaugsrute

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rute (1

Tyding og bruk

vindauge, vindauga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vindauga, opphavleg ‘lufthol’

Tyding og bruk

  1. opning i vegg eller tak på bygning, køyretøy eller liknande
    Døme
    • høyre noko utanfor vindauget;
    • eit hus med store vindauge;
    • store vindauge slepper inn mykje lys;
    • sjå ut av vindauget;
    • setje seg på ein plass med vindauge
  2. karm (1) fylt med glas (1) som er festa i eit vindauge (1);
    Døme
    • vindauget står ope;
    • stengje vindauget;
    • knuse vindauget;
    • det er ein sprekk i vindauget
  3. noko som liknar eit vindauge (2)
    Døme
    • vindauge på konvolutt;
    • vindauge på måleinstrument
  4. avgrensa rute på skjerm som inneheld grensesnittet til eit dataprogram
    Døme
    • opne eit nytt vindauge i nettlesaren;
    • ha mange vindauge opne;
    • jobbe i fleire vindauge samstundes
  5. tidsavgrensa moglegheit eller opning;
    Døme
    • vi må nytte det korte vindauget vi har;
    • dei har berre eit kort vindauge å gjere jobben på

Faste uttrykk

  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte

snøggrute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rute (2, 1) med relativt få stoppestader som snøggåande skip går i;
    Døme
    • snøggrutene mellom Bergen og distrikta;
    • snøggruta Bergen-Kirkenes
  2. Døme
    • sørgåande snøggrute la til kai;
    • følgje snøggruta nordover

segling, sigling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tur som eit fartøy i rute gjer;
    Døme
    • ferja har tolv seglingar om dagen

segle, sigle 3

segla, sigla

verb

Opphav

norrønt sigla

Tyding og bruk

  1. kome seg fram eller flytte seg med hjelp av segl og vind;
    frakte eller reise med seglskip eller anna fartøy
    Døme
    • skuta segler godt;
    • skipet seglde forbi;
    • vi seglde utover fjorden;
    • dei segler etter landemerke;
    • segle langs heile kysten;
    • skuta kom seglande inn fjorden
  2. vere regelmessig (i rute) på sjøen
    Døme
    • båten seglde på Sør-Amerika;
    • han seglde i fem år som stuert
  3. drive eller flyte med vind og straum
    Døme
    • stokken segler nedover elva
  4. fare glidande eller svivande gjennom lufta;
    flyte på vengene, sveve (1)
    Døme
    • ørna seglde høgt oppe på himmelen;
    • luftballongen segler over åkrane;
    • ballen kom seglande rett gjennom vindauget
  5. Døme
    • han ramla og seglde heile bakken ned på bakenden;
    • bilen segler ut i grøfta;
    • ølglaset seglde nedover bardisken
  6. Døme
    • frua seglde inn døra;
    • kome seglande
  7. Døme
    • segle over ende;
    • han seglde over dørstokken
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt frå ein ting til ein annan
    Døme
    • han seglde gjennom eksamenane;
    • ho segler gjennom livet

Faste uttrykk

  • segle akterut
    ikkje halde følgje med;
    falle eller liggje etter;
    bli akterutsegla (2)
    • laget segler akterut på tabellen;
    • gruppa seglde akterut i lønskampen
  • segle i medvind
    ha medgang
  • segle inn
    tene på fraktinntekter
    • handelsflåten seglde inn store summar
  • segle opp
    ha framgang;
    bli (meir) kjend og populær
    • ho segler opp som ein heit kandidat til leiarvervet
  • segle sin eigen sjø
    overlate til seg sjølv