Bokmålsordboka
rute 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rute | ruten | ruter | rutene |
| hunkjønn | ei/en rute | ruta | ||
Opphav
gjennom fransk; fra latin rupta (via) ‘ryddet, banet (vei)'Betydning og bruk
- fastsatt vei som person eller transportmiddel skal følge (til bestemte tider)
Eksempel
- SAS flyr ruten Oslo–New York;
- legge opp en rute for ferieturen
Faste uttrykk
- holde rutenvære i rute (2)
- i rute
- fram og tilbake mellom to steder til bestemte tider
- båten gikk i rute mellom Bergen og Stavanger
- som kommer (eller går) til fastsatt tid
- toget er i rute
- på et bestemt trinn i en prosess i rett tid
- arbeidet er i rute