Artikkelside

Bokmålsordboka

ruter 2

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en ruterruterenrutereruterne

Uttale

ruˊter

Betydning og bruk

elektrisk komponent som er knutepunkt i et nettverk av datamaskiner, og som styrer signalene mellom to eller flere nettverk
Eksempel
  • trådløs ruter