Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
147 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

runde 2

verb

Opphav

av rund

Betydning og bruk

  1. gjøre rund eller avrundet
    Eksempel
    • runde kantene
  2. bevege seg i en bue rundt noe
    Eksempel
    • runde et gatehjørne;
    • båten rundet odden;
    • runde en motspiller
  3. passere et høyt, rundt antall
    Eksempel
    • runde 50 år;
    • hun har rundet millionen i inntekt

Faste uttrykk

  • runde av
    1. gjøre rund
      • stokkene er rundet av i endene
    2. regne om til nærmeste runde tall
      • runde av til 100 kr
    3. avslutte en aktivitet eller periode
      • seremonien ble rundet av med nasjonalsangen
  • runde ned
    redusere en tallverdi til nærmeste runde tall
  • runde opp
    øke en tallverdi til nærmeste runde tall
Artikkelside

runde 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; jamfør rund

Betydning og bruk

  1. bevegelse i ring;
    ferd som ender tilbake ved utgangspunktet;
    rundgang, rundtur
    Eksempel
    • gå en runde i skogen;
    • ta en runde i lysløypa;
    • ha igjen tre runder på 5000 m;
    • vaktmannen gikk runden
  2. hver av flere omganger i et forløp
    Eksempel
    • jeg spanderer en runde øl;
    • en boksekamp over ti runder;
    • spille andre runde i cupen;
    • forhandlingene går inn i siste runde
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. med form som en sirkel, ellipse eller lignende
    Eksempel
    • en rund bordplate;
    • et rundt hull;
    • et barn med store, runde øyne
  2. med form som en kule, sylinder eller lignende
    Eksempel
    • være rund som et egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokker
  3. Eksempel
    • en bestemor med trinne, runde armer
  4. Eksempel
    • være rund i ryggen
  5. om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat;
    ikke sløyd
    Eksempel
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengelig;
    Eksempel
    • en rund fyr
  7. som ikke støter noen;
    som unngår problemer
    Eksempel
    • runde og ufarlige samtaler
  8. Eksempel
    • runde formuleringer;
    • runde talemåter
  9. om tall eller sum: som er delelig med 10;
    avrundet
    Eksempel
    • sende en rund sum;
    • feire runde år
  10. Eksempel
    • musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
  11. om smak: fyldig (4)
    Eksempel
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • ligge rund
    ligge fullt påkledd
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • rund i kantene
    tolerant og medgjørlig;
    romslig (2)
  • rundt regnet
    omtrent
Artikkelside

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2, opprinnelig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vi må vise billetten;
    • jeg viser henne veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vis meg at du klarer det!
    • han fikk vist meg den nye sykkelen sin
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Eksempel
    • klokka viste fem på fire;
    • termometeret viste 20 kuldegrader
  3. sende av sted;
    Eksempel
    • saken ble vist videre til EU-domstolen;
    • vise noen til en dyktig lege
  4. gi bevis på;
    gi uttrykk for;
    oppvise
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltakelse i sorgen;
    • hun viste takknemlighet;
    • de viser interesse
  5. rette oppmerksomheten til noen mot noe
    Eksempel
    • vise til gode resultater;
    • de viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise rundt/omkring
    følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
    • vertskapet viste rundt på gården;
    • vi ble vist omkring i lokalene
  • vise fram
    gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe;
    presentere
    • vise fram det nye huset
  • vise seg
    1. la noen se seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikke vist seg på flere dager;
      • vis deg ikke her mer!
      • ulven har vist seg nær byen
    2. komme til syne
      • sola viste seg ikke på flere dager
    3. prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ungdommer som liker å vise seg
    4. oppføre seg (på en bestemt måte)
      • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
      • vis deg nå som en mann!
    5. bli klart;
      bli åpenbart
      • det viste seg å være riktig
  • vise til rette
    1. irettesette, tilrettevise
      • læreren viser eleven til rette
    2. hjelpe, rettlede
      • han viser dem til rette i lokalet
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake beskyldningene
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Artikkelside

trillende 1

adverb

Betydning og bruk

brukt forsterkende sammen med rund(t): fullstendig, helt;
Eksempel
  • øynene hans ble trillende runde av forbauselse
Artikkelside

æresrunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

runde rundt banen eller lignende som vinneren av en konkurranse gjør for å la seg hylle av tilskuerne
Artikkelside

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkåver

Opphav

fra engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opprinnelig om hesteveddeløp der en rytter som møtte som den eneste, kunne ri over banen i selvvalgt tempo uten konkurrenter

Betydning og bruk

  1. i idrett: det at en deltaker eller et lag vinner fordi motstanderen ikke stiller opp
    Eksempel
    • laget vant på walkover
  2. i idrett: det at en deltaker eller et lag avanserer fra en omgang uten å spille fordi turneringen har ulikt antall deltakere
    Eksempel
    • laget har walkover i første runde av cupen
  3. det å bli valgt uten motkandidat
    Eksempel
    • valget ble avgjort på walkover
  4. oppgjør med svært svak motstand
    Eksempel
    • Slovakia i andre runde er ingen walkover;
    • kampen ble en ren walkover der hjemmelaget vant 8–0
Artikkelside

vending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. snuing (1), svinging
    Eksempel
    • gjøre en rask vending mot høyre;
    • finte ut noen med en kjapp vending
  2. Eksempel
    • gå flere vendinger etter vann;
    • de tok bagasjen i en vending
  3. endret retning eller utvikling;
    Eksempel
    • samtalen tok en overraskende vending;
    • krigen tok en ny vending;
    • saken fikk en uventet vending
  4. måte å si noe på;
    Eksempel
    • kunne mange gamle ord og vendinger;
    • bli omtalt i rosende vendinger

Faste uttrykk

  • en stående vending
  • i vendingen
    i tankegangen eller måten å utføre noe på
    • være rask i vendingen;
    • om vi skal sikre oss gode plasser, kan vi ikke være for trege i vendingen
Artikkelside

vende 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av vende (2

Betydning og bruk

tur fram og tilbake;
Eksempel
  • gjøre en vende til byen;
  • få med alt utstyret i én vende
Artikkelside

rundkornet, rundkorna

adjektiv

Betydning og bruk

med runde korn eller gryn;
til forskjell fra langkornet
Eksempel
  • rundkornet sand

Faste uttrykk

  • rundkornet ris
    ris som grøter seg ved koking
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

runde 2

runda

verb

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. gjere rund eller avrunda
    Døme
    • runde kantane
  2. gå i boge rundt noko
    Døme
    • runde eit gatehjørne;
    • båten runda odden;
    • runde ein motspelar
  3. passere eit høgt, rundt tal
    Døme
    • runde 50 år;
    • dyrehagen runda 600 000 gjester

Faste uttrykk

  • runde av
    1. gjere rund
      • rekkverket vart runda av i enden
    2. rekne om til nærmaste runde tal
      • runde av til 100 kr
    3. avslutte ein aktivitet eller periode
      • sjå fram til å runde av ein travel sesong
  • runde ned
    redusere ein talverdi til nærmaste runde tal
  • runde opp
    auke ein talverdi til nærmaste runde tal
Artikkelside

runde 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; jamfør rund

Tyding og bruk

  1. rørsle i ring;
    ferd som endar attende ved utgangspunktet;
    rundgang, rundtur
    Døme
    • løpe ein runde i skogen;
    • ta ein runde i i lysløypa;
    • ha igjen tre rundar på 5000-meteren;
    • vaktmannen gjekk runden
  2. kvar av fleire omgangar i eit forløp
    Døme
    • eg spanderer ein runde øl;
    • ein boksekamp over ti rundar;
    • spele andre runde i cupen;
    • tinginga går inn i siste runden
Artikkelside

rynje 2

rynja

verb
kløyvd infinitiv: rynja

Opphav

norrønt hrynja

Tyding og bruk

  1. drysje, ramle ned
    Døme
    • huset runde i røys
    • strøyme (fram)
      • folket ryn or kyrkja
  2. Døme
    • det ryn i fjella
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. med form som ein sirkel, ellipse eller liknande
    Døme
    • ei rund bordplate;
    • eit rundt hol;
    • barnet har store, runde auge
  2. med form som ei kule, ein sylinder eller liknande
    Døme
    • rund som eit egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokkar
  3. Døme
    • han har runde armar
  4. Døme
    • vere rund i ryggen
  5. om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat;
    ikkje sløgd
    Døme
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengeleg;
    Døme
    • ein rund type
  7. som ikkje støyter nokon;
    som unngår problem
    Døme
    • runde og ufarlege samtalar
  8. Døme
    • runde formuleringar;
    • runde talemåtar
  9. om tal eller sum: som kan delast med 10;
    avrunda
    Døme
    • sende ein rund sum;
    • feire runde år
  10. Døme
    • eit flygel med ein syngjande, rund klang
  11. om smak: fyldig (4)
    Døme
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • liggje rund
    liggje fullt påkledd
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • rund i kantane
    tolerant og medgjerleg;
    romsleg (2)
  • rundt rekna
    om lag
Artikkelside

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Tyding og bruk

  1. avdeling, runde
    Døme
    • laget vann første omgangen;
    • presidenten vart vald i andre omgangen
  2. medfart, pryl
    Døme
    • gje nokon ein omgang juling
  3. handsaming, stell
    Døme
    • la støvlane få ein omgang skokrem
  4. Døme
    • leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
  5. rad av masker på eit strikketøy;
    Døme
    • strikke fem omgangar på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å byrje med
  • i siste omgang
    til sist
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

  1. som har maksimalt innhald;
    fylt (til randa)
    Døme
    • duken er full av flekker;
    • ho er full av idear;
    • glaset er fullt av vatn;
    • beina er fulle i myggstikk;
    • magasina er fullare enn på same tid i fjor
  2. fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
    Døme
    • fullt namn;
    • betale full pris;
    • ein modell i full storleik;
    • eg har full kontroll!
    • dei var alt i full gang, då eg kom;
    • gje full gass;
    • den heile og fulle sanninga;
    • huset står i full loge
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på;
      • det er heilt og fullt mi skyld;
      • ho er ikkje fullt så stor;
      • det er hardt, men like fullt moro
  3. Døme
    • drikke seg full;
    • skjenkje nokon full;
    • vere drita full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • for fulle mugger
    av all si kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • produsere for fulle mugger
  • for fullt
    med alt ein har;
    med toppfart
    • ho arbeider no for fullt med saka;
    • produksjonen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    3. beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikeleg av
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det monar
    • statistikken viser detaljane til fulle;
    • forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • eg måtte vise billetten;
    • han viste meg vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • ho fekk vist meg den nye bilen sin
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Døme
    • klokka viser seks;
    • termometeret viste 15 kuldegrader
  3. sende av stad
    Døme
    • vise nokon til ein god lege;
    • saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
  4. gje prov for;
    gje uttrykk for;
    leggje for dagen
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltaking og omsorg;
    • han viste takksemd;
    • dei viser interesse
  5. retta merksemda til nokon mot noko
    Døme
    • vise til gode resultat;
    • dei viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise rundt/omkring
    følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
    • han vart vist rundt på fabrikken;
    • ho viste omkring i huset
  • vise fram
    gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
    presentere
    • vise fram dei nye kleda
  • vise seg
    1. la nokon sjå seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikkje vist seg på fleire dagar;
      • reven har vist seg fleire gonger bak huset
    2. kome til syne
      • sola har ikkje vist seg på fleire dagar
    3. prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ho likte å vise seg
    4. te seg (på ein særskild måte)
      • eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
      • vis deg som ein mann!
    5. bli klart;
      bli openbert
      • det viste seg å vere rett
  • vise til rette/rettes
    1. irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    2. hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake skuldingane
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside

æresrunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

runde rundt bana som vinnaren i ei tevling gjer for å la seg hylle av tilskodarane
Artikkelside

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkåver

Opphav

frå engelsk, av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavleg om hesteveddeløp der ein ryttar som møtte som den einaste, kunne ri over bana i sjølvvalt tempo utan konkurrentar

Tyding og bruk

  1. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag vinn utan å tevle fordi motstandaren ikkje stiller opp
    Døme
    • tennisspelaren vart gjeven sigeren på walkover
  2. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag avanserer frå ein omgang utan å spele fordi turneringa har ulikt tal med deltakarar
    Døme
    • laget har walkover i første runde av cupen
  3. det å bli vald utan motkandidat
    Døme
    • vinne gjenvalet på walkover
  4. oppgjer med svært svak motstand
    Døme
    • sjakkspelaren fekk ingen walkover i det som vart ein tett batalje mot ein debutant;
    • bortelaget vann 5–0 på rein walkover mot eit svært dårleg heimelag
Artikkelside

vending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere ei vending mot veggen;
    • finte ut nokon med ei kjapp vending
  2. Døme
    • gå fleire vendingar etter vatn;
    • ta lasset i to vendingar
  3. endra retning eller utvikling;
    Døme
    • saka tok ei ny vending;
    • det hende ei dramatisk vending i kampen
  4. måte å seie noko på
    Døme
    • kunne mange gamle ord og vendingar;
    • uttale seg i positive vendingar
  5. sak, oppgåve, gjeremål
    Døme
    • det blir mi vending

Faste uttrykk

  • ei ståande vending
  • i vendinga
    i tankegangen eller måten å gjere noko på
    • vere snøgg i vendinga;
    • i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga
Artikkelside