Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

regjere

verb

Opphav

av latin regere ‘styre’; beslektet med rex ‘konge’

Betydning og bruk

  1. ha makten;
    styre
    Eksempel
    • regjere i et land;
    • han regjerte over Danmark;
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • partiet vil helst regjere sammen med Høyre;
    • pengene regjerer verden
    • brukt som adjektiv:
      • en regjerende monark
  2. herse med;
    Eksempel
    • gikta regjerer i kroppen

Faste uttrykk

  • regjerende mester
    person som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap
    • laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM

trone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket (og opphøyd) stol for høytstående person, regjerende monark, pave eller lignende
    Eksempel
    • en trone med armlener utformet som to løver;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller autoritet som øverste statsoverhode;
    Eksempel
    • være nummer to i arverekken til den britiske tronen;
    • partiet forsøker å gjenerobre tronen
  3. ledende eller dominerende posisjon (i idrett eller annen konkurransesituasjon)
    Eksempel
    • langdistanseløperen er i ferd med å forlate tronen

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta posisjon som monark
  • sitte på tronen
    ha posisjon som monark;
    regjere

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • styre et skip;
    • styre bilen utenom hullene i veien;
    • styre sine skritt;
    • styre samfunnsutviklingen;
    • styre unna vanskelighetene;
    • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Eksempel
    • styre land og rike
    • lede (2
      • styre firmaet med fast hånd;
      • styre huset for en
    • i grammatikk: følges av, kreve en viss form av et tilknyttet ord
      • ‘til’ styrer genitiv i norrønt
    • som substantiv i presens partisipp:
      • de styrendemakthaverne, de herskende
  3. Eksempel
    • styre sinnet sitt;
    • nå får du prøve å styre deg!
    • jeg kan styre min begeistringjeg liker ikke dette
  4. holde en viss retning, stevne (2
    Eksempel
    • båten styrer utover;
    • han styrte rett mot oss

Faste uttrykk

  • styre med
    stelle eller ordne med

uregjerlig

adjektiv

Opphav

jamfør regjere

Betydning og bruk

som er vanskelig å holde styr på;
Eksempel
  • uregjerlige unger;
  • ha et uregjerlig temperament

sitte på tronen

Betydning og bruk

ha posisjon som monark;
regjere;
Sjå: trone

regjerende mester

Betydning og bruk

person som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap;
Sjå: regjere
Eksempel
  • laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM

rektor

substantiv hankjønn

Uttale

rekˊtor, i flertall rekˊtorer eller  rektoˊrer

Opphav

fra latin ‘styrer’; av regere jamfør regjere

Betydning og bruk

leder av skole, universitet eller høgskole

rex

substantiv ubøyelig

Opphav

fra latin; beslektet med regjere

Betydning og bruk

forkortet R i kongens navnetrekk;
jamfør regina
Eksempel
  • Harald Rex

herske

verb

Opphav

av lavtysk herschen; beslektet med herre (1

Betydning og bruk

  1. utøve makt;
    (5, 1), regjere, styre
    Eksempel
    • romerne hersket over et stort rike
    • brukt som adjektiv
      • de herskende klasser
  2. være rådende, være til stede, dominere
    Eksempel
    • det hersket ro og orden i byen
    • brukt som adjektiv
      • den herskende vindretningen på stedet

regjering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å regjere (1);
    (stats)styre
    Eksempel
    • ta over regjeringen av landet
  2. utvalg av personer som har den høyeste utøvende makt i et land;
    Eksempel
    • regjeringen Solberg;
    • partiet sitter i regjering;
    • saken felte regjeringen;
    • han ble bedt om å danne regjering

Nynorskordboka 11 oppslagsord

regjere

regjera

verb

Opphav

av latin regere ‘styre’, samanheng med rex ‘konge’

Tyding og bruk

  1. ha makta;
    styre
    Døme
    • regjere i eit land;
    • han regjerte over Danmark;
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • dei to partia har regjert saman i fleire periodar;
    • pengane regjerer verda
    • brukt som adjektiv:
      • ein regjerande monark
  2. herse med;
    Døme
    • gikta regjerer i kroppen

Faste uttrykk

  • regjerande meister
    nokon som har vunne ein tittel, og som er meister fram til neste meisterskap
    • ho er regjerande meister på 1500 m

trone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘stol’

Tyding og bruk

  1. gild, utsmykka (og opphøgd) stol som sete for høgtståande person, regjerande monark, pave eller liknande
    Døme
    • ei trone med løveforma sidestykke;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller mynde som øvste statsoverhovud;
    Døme
    • kronprinsen tok over trona etter faren;
    • vippe dei borgarlege partia ned frå trona
  3. dominerande posisjon i idrett eller annan konkurransesituasjon
    Døme
    • den norske løparen tok over trona

Faste uttrykk

  • sitje på trona
    ha posisjon som monark;
    regjere

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra, i tyding 5 innverknad frå I styr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • styre eit skip;
    • styre stega sine;
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre til lands;
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre unna vanskane
    • perfektum partisipp:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for ein
    • leie (3
      • styre verksemda med fast hand
    • i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
      • til styrer genitiv i norrønt
  3. ha under kontroll
    Døme
    • styre sinnet sitt;
    • no må du prøve å styre deg
  4. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  5. gjere bråk, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke

Faste uttrykk

  • styre med
    ordne eller stelle med

sitje på trona

Tyding og bruk

ha posisjon som monark;
regjere;
Sjå: trone

uregjerleg

adjektiv

Opphav

jamfør regjere

Tyding og bruk

som er vanskeleg å halde styr på;
Døme
  • uregjerlege ungar;
  • ha uregjerleg hår

regjerande meister

Tyding og bruk

nokon som har vunne ein tittel, og som er meister fram til neste meisterskap;
Sjå: regjere
Døme
  • ho er regjerande meister på 1500 m

herske

herska

verb

Opphav

av lågtysk herschen; samanheng med herre (1

Tyding og bruk

  1. øve makt;
    (6, 1), regjere, styre
    Døme
    • Napoleon herska over store delar av Europa
    • brukt som adjektiv
      • den herskande klassa i samfunnet
  2. vere rådande, vere til stades, dominere
    Døme
    • det skal herske rettferd i samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • den herskande ideologien i samfunnet

eigenmektig

adjektiv

Tyding og bruk

som berre vil følgje sin eigen vilje;
Døme
  • eigenmektige leiarar
  • brukt som adverb
    • regjere eigenmektig

rex

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå latin; samanheng med regjere

Tyding og bruk

forkorta R i namnetrekket til kongen;
jamfør regina
Døme
  • Harald Rex

rektor

substantiv hankjønn

Uttale

rekˊtor, i fleirtal rekˊtorar eller  rektoˊrar

Opphav

frå latin ‘styrar’; av regere, jamfør regjere

Tyding og bruk

leiar av skule, høgskule eller universitet