Bokmålsordboka
trone 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trone | tronen | troner | tronene |
| hunkjønn | ei/en trone | trona | ||
Opphav
fra gresk ‘stol, trone’Betydning og bruk
- kostbar, utsmykket (og opphøyd) stol for høytstående person, regjerende monark, pave eller lignende
Eksempel
- en trone med armlener utformet som to løver;
- stå for Guds trone
- stilling eller autoritet som øverste statsoverhode;
Eksempel
- være nummer to i arverekken til den britiske tronen;
- partiet forsøker å gjenerobre tronen
- ledende eller dominerende posisjon (i idrett eller annen konkurransesituasjon)
Eksempel
- langdistanseløperen er i ferd med å forlate tronen