Nynorskordboka
regjering
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei regjering | regjeringa | regjeringar | regjeringane |
Tyding og bruk
- det å regjere (1);(stats)styre
Døme
- ta over regjeringa av landet
- utval av personar som har den høgaste utøvande makta i eit land;
Døme
- regjeringa Gerhardsen;
- partiet sit i regjering;
- ho vart beden om å skipe regjering;
- saka felte regjeringa