Bokmålsordboka
konge 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konge | kongen | konger | kongene |
Opphav
norrønt konungrBetydning og bruk
- mannlig statsoverhode i et monarki;høvding i ættesamfunn
Eksempel
- bli kronet til konge;
- kongen og dronningen;
- Hans Majestet Kongen vil være til stede
- som etterledd i ord som
- arvekonge
- frankerkonge
- unionskonge
- vikingkonge
- i bestemt form entall: regjeringen
Eksempel
- Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
- bli utnevnt av Kongen i statsråd
- hersker over et (tenkt) rike;Gud, Kristus
Eksempel
- Kristus, kongenes konge
- person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
Eksempel
- han var konge i skisporet
- som etterledd i ord som
- aviskonge
- skikonge
- skytterkonge
- dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;jamfør kongeørn
Eksempel
- løven er dyrenes konge
- som etterledd i ord som
- alkekonge
- fuglekonge
- sildekonge
- i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
Eksempel
- ha konge og knekt på hånden
- i sjakk: viktigste brikke
Eksempel
- sette kongen matt
Faste uttrykk
- i kongens klæri soldatuniform
- kongen på haugen
- barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
- i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
- han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
- juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
- kongens karsoldat
- Kongens rådregjeringen
- skogens kongeelg
- faren for å kollidere med skogens konge