Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

refse

verb

Opphav

norrønt refsa

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli refset for sin oppførsel

tordne

verb

Opphav

av torden

Betydning og bruk

  1. buldre og brake av torden
    Eksempel
    • lyne og tordne;
    • det tordnet hele dagen;
    • han ble alltid redd når det tordnet
  2. lage høy, buldrende lyd som av torden
    Eksempel
    • fossen tordnet utfor;
    • flyene tordner over oss
  3. i overført betydning: tale høyt og rasende;
    agitere sterkt, refse;
    jamfør tordentale
    Eksempel
    • hun tordnet mot politikerne

stramme opp

Betydning og bruk

stive (seg) opp;
irettesette;
refse (en annen);
Eksempel
  • vi får stramme dem opp litt

stramme

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre stram;
    Eksempel
    • stramme klessnora;
    • stramme beltet
  2. være eller bli trang
    Eksempel
    • buksa strammet rundt livet

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjøre (noe) knappere
    • stramme inn utgiftene
  • stramme inn på
    gjøre (noe) knappere
    • stramme inn på kostnadene
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesette;
    refse (en annen)
    • vi får stramme dem opp litt

straffe 2

verb

Opphav

av straff

Betydning og bruk

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Eksempel
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Eksempel
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt

tukte

verb

Opphav

norrønt tykta; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. oppdra eller kontrollere ved hjelp av straff;
    Eksempel
    • tukte noen til lydighet
  2. vinne over;
    Eksempel
    • det norske fotballaget ble tuktet av det svenske

svinge svøpen over

Betydning og bruk

refse noe eller noen hardt;
Se: svøpe

svøpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som svepe

Betydning og bruk

  1. stor plage;
    alvorlig problem
    Eksempel
    • denne sykdommen er blitt vår svøpe;
    • leve under diktaturets svøpe

Faste uttrykk

  • svinge svøpen over
    refse noe eller noen hardt

refsing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å refse eller bli refset;
mild form for straff i for eksempel skole, fengsel og forsvar;

nifs

adjektiv

Opphav

norrønt nefsa ‘tukte, refse’

Betydning og bruk

skremmende
Eksempel
  • en nifs opplevelse;
  • det var nifst med den ulykken;
  • oppfølgeren er enda nifsere enn den første filmen
  • brukt som forsterkende adverb:
    • jeg er nifst dårlig i matte

Nynorskordboka 19 oppslagsord

refse

refsa

verb

Opphav

norrønt refsa

Tyding og bruk

Døme
  • bli refst for åtferda si

tore 2, torne 1

tora, torna

verb

Tyding og bruk

  1. brake og buldre av tore (1
    Døme
    • lyne og tore;
    • det tora heile natta;
    • han vart alltid redd når det tora
  2. lage høg, buldrande og brakande lyd som av tore (1
    Døme
    • elva tora nedover dalen;
    • flya torar over oss
  3. i overført tyding: tale høgt og rasande;
    agitere sterkt, refse;
    jamfør toretale
    Døme
    • tore mot regjeringa

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt

stramme opp

Tyding og bruk

stive (seg) opp;
irettesetje;
refse (ein annan);
Sjå: stramme
Døme
  • vi får stramme han opp litt

stramme

stramma

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stram;
    Døme
    • stramme klessnora;
    • stramme beltet
  2. vere eller bli trong
    Døme
    • buksa strammar kring livet

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjere knappare
    • stramme inn pengebruken
  • stramme inn på
    gjere (noko) knappare
    • stramme inn på pemgebruken
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesetje;
    refse (ein annan)
    • vi får stramme han opp litt

tukte

tukta

verb

Opphav

norrønt tykta; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. oppsede eller kontrollere ved hjelp av straff;
    Døme
    • tukte dei ulydige;
    • tukte nokon til lydnad
  2. vinne over;
    Døme
    • han tukta alle i hopptevlinga

skjelle ut

Tyding og bruk

gje høglydt uttrykk for misnøye;
kjefte veldig, refse;
Sjå: skjelle
Døme
  • han skjelte ut ordføraren

skjelle 2

skjella

verb

Opphav

norrønt skella; av skjelle (3

Tyding og bruk

gje uttrykk for sinne og misnøye på ein høgrøysta måte;
bruke kjeft på, kjefte, skjenne
Døme
  • han skjeller på ungane;
  • nabokjerringa står på trappa og skjeller

Faste uttrykk

  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
  • skjelle og smelle
    kjefte høgt på nokon
  • skjelle ut
    gje høglydt uttrykk for misnøye;
    kjefte veldig, refse
    • han skjelte ut ordføraren

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass

hyne

hyna

verb

Opphav

av hun (1

Tyding og bruk

  1. ta bakhunen av (ein stokk)
  2. jamne, slette (til dømes ein stokk)
    Døme
    • hyne av ein stokk
  3. gjere ofselege rørsler til sidene
  4. vere etter ein med vondord;

Faste uttrykk

  • hyne og hogge
    hogge uvyrde